BLW :: Hva er vitsen?

BLW baby eats kiwi fruit
En klassisk kiwi-hatt

Først av alt, til dere som har et barn på 4-5 mnd og lurer på om dere kommer til å overleve det neste halvåret, BLW eller ikke:  Det går bra!  Akkurat nå sover min kjære på sofaen og vår lille bolle i vogna utenfor, og jeg er bare ca. 85% trøtt.  Dvs. 15% opplagt!  Hvem hadde vel trodd det for 18 mnd. siden når hun ennå lå på puppen halve natta.

Men til poenget.  Mange, mange ganger de siste 18 mnd. har jeg blitt spurt hva som er vitsen med BLW.  Det er ikke fordi jeg har misjonært (OK, noen ganger har jeg misjonært.. jeg er en av de mødrene.. når folk sier at “de må jo spise grøt” så er det vanskelig å holde tilbake), men fordi folk har spurt når de ser Bolle, 7m, spise svinekotelett rett fra beinet.  Og da må jeg jo fortelle.

Når jeg sier spurt, mener jeg “forhørt”.  Min egen mor, f.eks., trodde jeg var gal da jeg gav Bolle en skorpe å spise da hun var 6 mnd.  Og BLW er ikke for alle.  Som min veileder sa da jeg jobbet som atferdsterapeut for ei jente med autisme:  Metoden er rett for alle barn, men ikke for alle familier.  Er du en sånn forelder som ikke greier å slappe av hvis du ikke vet hvor mange gram gulrot som gikk ned ila. dagen? Da har du det kanskje best i mosens og flaskens verden.

Jeg, derimot, bryr meg ikke om Bolle går en hel dag og kun har spist parmesan (stjålet bak min rygg så hun kan spise dem som et eple.. DYRT!), så her er mine personlige grunner for å velge BLW over gaffel og karaffel.

10 reasons to lose the spoon
  • Jeg ville gi min datter sjansen til å utforske smak, farge, taktile element og tekstur ved maten fra dag en.  Mos, selv mos av enkeltmatvarer, er fremdeles mos.  Hvis jeg er heldig reduserer det kresenheten hennes.  Jeg får mark av høylytt kresne barn.. og don’t even get me started på kresne voksne med utforskningsangst.  Hvis smaksvinduet virkelig lukkes ved 10 mnd, er det greitt å ha introdusert noe annet enn mors kjøttkaker på glass innen den tid.
  • Å spise selv er en av de få tingene en 6 mnd. gammel baby kan gjøre på lik linje med en voksen.  Det er en likeverdig opplevelse å sitte med bordet sammen.
  • Jeg ønsket ikke å sitte med skje i en hånd og en halvkald matbit på en gaffel til meg selv i den andre.  I lange tider!
  • Leking med maten = underholdning for barnet.  Selv i dag, i en alder av over 2, slår Bolle sine jevnaldrede ned i støvlene mht. tålmodighet ved bordet.
  • Jeg er litt lat.  Mos er lik lage ekstra mat, ekstra utstyr å vaske etc… Gidd det.  Kjekkere å leke med Duplo.
  • Mos ble oppfunnet da barna skulle avvennes ved 3-4 mnd alder.  Jeg spurte min mormor -de pleide å gi barna et bein eller en skorpe å suge på når de ble klar for det.   Hun er bondekone fra Jæren, så jeg stoler på hennes ekspertise.
  • Et lite opprør mot helsesøsters veie-målevelde.  Normalt utviklede barn vokser i den takten de gjør, så lenge de har nok energi tenker jeg at de får nok mat i seg.  Jeg greier ikke å ha respekt for en noen som peker på kurver og snakker om normal utvikling, men som allikevel ikke har peiling på hva et standardavvik er (jeg har bare testet et par helsesøstre, så det er muligens urettferdig å dømme hele standen på bakgrunn av dem).  Seriøst, helsesøster.  Noen barn vokser fort og blir store, noen vokser langsomt og er slankere.  Det er derfor snittkurven er snittet; statistisk sett må minst halvparten av barna ligge under den for at den skal være der den er…
  • Jeg ønsket å gi min datter god apetittregulering.  Når hun er mett er hun mett.  Jeg får frysninger når jeg ser folk prøve å lure mat i barna.  Hun har spist det hun trenger fra fødselen av.  Min jobb er å tilby et variert utvalg sunn mat.
  • Barn kan virkelig spise selv fra de er 6 mnd.  De har øvet i flere mnd. på å putte ting i munnen sin, og er motorisk klare for det.  Hvorfor i alle dager skal foreldre kaste bort tid på å gjøre det for dem, tenkte jeg.  Med 4.5 timers søvn er det travelt nok å være forelder om man ikke skal mate dem også.
  • “Alle vennene mine” i Storbritannia gjorde BLW, og det funket fint.  Det er bare her i Norge at jeg er en rar hippiedame.
  • Jeg brydde meg ikke om hva andre sa om at det er viktig å spise mye pga. jerninntak / bedre nattesøvn / så man kan skryte på barselgruppa.   Jeg leste forskningen som foreligger om det viktigste, og gjorde meg opp min egen mening. Jeg ammer, og er opptatt av at Bolle bestemmer selv når hun vil slutte med det.  Derfor var jeg heller aldri redd for at hun ikke skulle få i seg det hun trengte av næringsstoff i begynnelsen.
  • Viktigst av alt:  Mat skal være godt, ikke stress.  En baby på 6 mnd. stresser ikke med spisingen.  Hvorfor skal man da gjøre det som foreldre?

Mao. tror jeg ikke mos er skadelig om det gis fra 6 mnd. alder, men det er heller ikke nødvendig.  Det er så mange pitfalls:  Man kan ende med å lokke maten i barnet, følge med på hver skjefull de tar (jeg ammer så var uansett ikke vant til å måle mengde melk per måltid etc.), og de begynner selvsagt å kjede seg fordi det å bli matet ikke er særlig utfordrende motorisk.  Verden er et skummelt nok sted å være forelder i om man ikke i tillegg skal bekymre seg over hvorvidt barnet får i seg nok mat eller ikke.

Hvis du er enig i mine grunner, er det altså bare å sette i gang!

About the author: Klissi Mandarin

2 comments to “BLW :: Hva er vitsen?”

You can leave a reply or Trackback this post.

  1. Bøllemamma - 28 May 2013 at 12:50 Reply

    En av de viktigste tingene (bortsett fra de du nevner her) med barnestyrt spising er i mine øyne at babyen blir en del av familien ved måltidene. Barnet sitter ved bordet på lik linje med oss andre, og spiser sin egen mat som vi gjør. Det skaper et helt annet fellesskap. En annen ting vi har sett er at dattera vår spiser mange flere typer mat enn mange andre barn på sin alder, og det trur jeg er en kjempefordel for henne.

    Kul blogg, forresten 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published.