Hva er “weaning”?

nick breastfeeding his baby doll - _MG_8930
Weaning.  It’s child’s play!
Foto fra Sean Dreilinger på Flickr
I Norge tenker vi på BLW som “mattilvenning”.  Imidlertid finnes det som jeg kommer i hug ingen egentlig god norsk oversettelse for det engelske ordet “weaning”.  I Britisk engelsk, som brukt av Rapley, betyr det sånn omtrent “prosessen som innebærer tilvenning til mat og avvenning fra melk”. 

På amerikansk engelsk betyr det imidlertid “total avvenning fra melk”.

Selv om vi sier “tilvenning” på norsk, mener vi jo egentlig “avvenning”.  Mange mødre snakker om hvordan de er svært bundet til barnet når de ammer, og lengter etter at barnet skal spise mat så de slipper å være konstant kartong. 

En ting jeg liker ved BLW er at hele “weaningen”, dvs. prosessen ved å gå over til å være en liten melkeklump til å være en stor klump dekket av bolognaise og wasabi, er barnestyrt.  Barnet bestemmer selv hvor mye melk det ønsker, og hvor mye mat det ønsker.  Dette er en naturlig fortsettelse av det jeg som mor var opptatt av fra begynnelsen, nemlig å gi melk når det passet vår datter, selv om det var kl. 0319 om natta.  Hun fikk stoppe når hun ville, og jeg prøvde aldri å lokke henne til å “drikke litt ekstra”, bortsett fra i begynnelsen når hun var så gulsottete at hun sovnet nesten med en gang uten lett massasje.  Derfor har jeg valgt i denne bloggen å oversette med det mer nøytrale og generelle ordet “spising” heller enn avvenning / tilvenning. 

Det deilige med amming er at man ikke har kontroll.  Ikke kontroll over sine egne pupper (som jo kan være noe slitsomt i blandt), men heller ikke over hvor mye barnet spiser.  Vi var velsignet med å slippe å veie etter måltid på sykehuset, og jeg har sjelden veid henne senere heller, bortsett fra på de obligatoriske kontrollene.  Jeg har stolt på at en energisk baby er en velfødd baby, og på at hun ikke hylte fordi hun ikke fikk nok mat, men pga. andre faktorer (f.eks. tvangsforing fra sprutpupp, men det er en annen historie).  Når hun var sulten hjalp det ikke å bære, smokke eller bysse.  Hun visste fra dag en om hun var sulten eller ville ha kos.  Min jobb var å tilby begge deler.  Andre behov eksisterte knapt.

Hele denne prosessen har vært på hennes bord (no pun intended).  Det handler ikke bare om hva slags mat jeg tilbyr, om det er pitabrød med hjemmelaget avokadospeltstevia eller Grandiosa.  Det handler for meg primært på å stole på at hun får i seg det hun trenger.  Vil hun ha pupp midt på dagen sånn plutselig, ja så får hun det (og da popper det gjerne frem en tann eller tre ila. den neste uka).  Vil hun ha en banan, to brødskiver med ost og en stor porsjon yoghurt med havregryn til kvelds, ja, så får hun det.  Min jobb er å tilby et sunt utvalg.

Having that said: Lurer vi ikke oss selv litt?  Tilvenningsprosessen kan aldri være helt barnestyrt.  Når alt kommer til alt, så kan en seks måneder gammel baby spise selv.  De kan be om mat selv.  Men de kan ikke gå i skuffen, ta ut en skarp kniv, dele en avokado i båter og klatre opp i tripp-trappen.  Allikevel.  Det er fremdeles vår jobb å tilby.  Ungene spiser det de trenger, og det må vi stole på.  Så:  Weaning:  Baby led, parent assisted.

About the author: Klissi Mandarin

Leave a Reply

Your email address will not be published.