Hopp til innholdet

Fra skje til BLW :: Camila og Santiagos historie

Barnestyrt spising
Camilas beste tips:  «Skyll av ved kjøkkenvasken
når vasken på badet blir tett av matrester.»

Stadig flere spør meg hvordan de kan bytte over fra skje-mating til BLW.  Det gikk nesten fire måneder fra første smaksprøve til Camila fra Bergen gav brødskorpa til sønnen sin og byttet ut grøten med full BLW.  

«Å spise er blitt en naturlig del av dagen. Han spiser sammen med oss og spiser det vi spiser. Vi har gått fra å presse i han kjedelig grøt til å se han spise fisk og grønnsaker på egen hånd. Det er kjempegøy!»

Til tross for griseri og skumle øyeblikk har denne mammaen ikke sett seg tilbake.  Her er hennes historie, som vi håper kan være til inspirasjon for dem som sitter og lurer på hvordan det kan gjøres.

Camila er født og oppvokst i Bergen og vanligvis butikksjef for Platekompaniet.  Sønnen Santiago fylte nettopp åtte måneder, og øver for tiden på å reise seg.  Til tross for sikling har han fremdeles ingen antydning til tenner.  Camila beskriver en blid gutt som liker mennesker.

«Han blir ofte kalt for filosofen, for han kan til tider sitte og stirre folk i senk med en alvorlig, tenkende mine,» sier hun. «Han kalles Santi til vanlig, eller Fanti når han er rampete…»

Camila valgte opprinnelig «vanlig» mattilvenning, med pure og grøt, fordi «alle» gjorde det.

«Det er det man hører om på helsestasjon og leser om på nettet,» sier hun.

Så hvordan er det å være nyfrelst BLW-forelder?  Camila er entusiastisk.

«Det er mye nytt.  Nå lærer vi ny mat å kjenne hver dag. Noen dager spiser han nesten ingenting, andre  dager er han nesten umettelig. Det er veldig vittig å se.»

Humper uten klumper

Camila gledet seg til å introdusere fast føde, og begynte forsiktig med mos når Santiago var fire måneder gammel.  Men det gikk ikke som hun hadde sett for seg.  Santiago var helt uinteressert.

«Jeg trodde det skulle bli gøy og spennende for Santiago å smake noe annet enn melk. Men nei.  Gutten min var ikke klar, til min store frustrasjon. Han var ikke nysgjerrig, strakk seg aldri etter maten når jeg spiste og sånne ting.»

Til tross for dette trappet Camila opp med grøt da Santi ble seks måneder.  Han fikk både  harve og hirse, men han ville i høyden ha en teskje her og der. Han fikk også moste grønnsaker, men var ikke så interessert i det heller.

«Jeg syntes det var så trist at det var så mye arbeid i å presse maten i ham,» sier hun.

Det var veldig varierende hvor mye fast føde Santi fikk i seg, fra ingenting til kanskje en halv porsjon.

«Jeg følte ikke at det ble så mye mindre amming akkurat!  Jeg var også redd for å skape negative følelser rundt mat på denne måten også.»

Så fant de plutselig noe Santiago likte.  Moseposer, fra Småfolk og Ella’s Kitchen. Dette gikk ned!   Allikevel var Camila ikke helt fornøyd.

«De er jo ikke fullverdige måltider, og jeg gikk rundt med en ekkel følelse i magen, for jeg så at jeg gikk i retning av å bli sånn ferdig-mat-mamma og det ville jeg ikke,» sier hun.

Kan det tenkes at han likte dem fordi han kunne holde og spise dem helt selv?

«Hehe. Nei. Jeg holdt jo disse for ham også…»

Den første frokosten

Camila forteller hun lånte en haug med foreldrebøker før fødselen fra en venninne, som hun visste gav sønnen vanlig voksenmat som han holdt selv.

Camila hadde klare planer før fødselen: Santi skulle sove i egen seng,
og hun skulle amme i maks seks måneder.  Åtte måneder senere
sover gutten fortsatt i dobbeltsengen… for hvem kunne vel motstått dette smilet!

«Men han er jo nesten et år eldre og har fått tenner for lengst. Så jeg tenkte at dette var noe vi kunne tenke på å gjøre når Santiago ble større,» forteller hun. Hun hadde derfor så langt ikke lest Gill Rapeley sine bøker om BLW, som lå nederst i haugen.

Men en kveld kom hun over bøkene, og skummet gjennom dem.  «Jeg følte meg med ett utrolig inspirert.  Og litt skremt for at det kanskje var for sent for barnet mitt.»

Hun snakket med barnefaren, og fortalte at «i morgen begynner vi med BLW i dette huset.»

Pappa var med.  «Vi ønsker begge at sønnen vår skal ha gode matvaner og frykter en kresen gutt som bare vil ha junkmat,» forteller Camila.

«Når vi innså at de gode vanene og smaksløkene utvikles nå, så var BLW det eneste rette å gjøre. For første gang gledet jeg meg til frokosten neste dag.»

Men den første frokosten ble ikke en særlig lystig opplevelse.

«Det var så trist den første dagen: Når jeg skulle gi sønnen min mat så satt han fint på stolen med armene ned langs siden og gapte lydig opp. Han begynte nesten å gråte.»

«De første dagene ville han bare spise brød -det var lett å holde og deilig å gnage på. Frukt var nok ekkelt å ta på.»

Rask fremgang

Men i løpet av bare et par dager lærte Santiago at han må bruke hendene, og motorikken ble betraktelig bedre på kort tid.  To uker senere ser Camila at han har lettere for å holde på ting.

«Det er en seier hver gang han treffer munnen med en håndfull mat. Jeg innbiller meg at han også føler at han mestrer noe og at han liker den følelsen.»

Santiago har også blitt kjent med skjeer på en ny måte.

«Idag plukket Santiago opp en teskje av seg selv og spiste det som var på den. Etterpå tygget han masse på den og brukte den som trommestikke. Jeg synes det er et godt tegn.»

Brekningsrefleksen

Med BLW, særlig for et barn som har så god motorikk at det går mye i munnen nesten fra dag en, kan det følge med både brekninger, hosting og harking når maten kommer for langt bak i munnen.

«Dødsekkelt,» sier Camila. «Jeg har sittet og sett på med angst og prøvd å holde roen for å se om han klarer seg selv. Og det har han gjort hver gang. Men dette har vært det tyngste med hele prosessen.»  Hun minner da seg selv på at han fikk brekninger av grøt også.

Hun har også et annet godt tips for nervøse foreldre.  «Hvis jeg er nervøs for at han skal få ting i halsen så tar jeg en tur ut på kjøkkenet og trekker pusten litt, mens barnefar tar over ved matbordet. »

To uker etter introduksjon av BLW er det også lengre mellom de vanskelige tilfellene. Santi har nesten ikke brekninger, bare hvis det er nye smaker eller hvis han er for glupsk. Da må Camila gi mindre porsjoner.  Gutten som ikke ville ha grøt må nå stoppes fra å spise for fort.  Mammaen ser at hele måltidsopplevelsen har endret seg.

Nok mat?

Noen foreldre er svært bekymret for at barnet ikke skal få i seg nok næring ved BLW eller overgang til dette.  Camila kan forstå dette.

«Jeg var veldig bekymret når vi spiste grøt. Eller ikke fikk i han nok grøt, rett og slett. Nå er vi mye mer avslappet. Gutten ser at vi spiser og spiser sammen med oss. Han bestemmer selv hva og hvor mye han vil ha.»

Hvor mye spiser Santi nå i løpet av en dag?  «Jeg stresser ikke med å følge med på hvor mye han faktisk får i seg,» sier Camila.  «For vi ser tydeligere når han vil ha mer og når han er mett.»

Familien spiser som regel grøt, frukt og grønt til frokost og lunsj.  Til middag lager Camila enten ting som alle kan spise, eller legger til side ting Santiago kan ha. «Jeg prøver å gi han et utvalg av tre ting,» sier hun.  Kvelds er ofte rester, eller frukt. »

«Jeg prøver å finne ting som har godt med jern.  Jeg har en tro på at dette skal gå bra og han sulter ihvertfall ikke. Han ammer jo i tillegg.»


Barnestyrt pupping

Hva med ammingen som skulle avsluttes for to måneder siden..? «Amming gjør vi gjerne før og etter et måltid. Etter behov rett og slett,» sier Camila.

Santi sover natten gjennom, men ammes også i halvsøvne et par ganger hver natt.

Camila så nok ikke dette for seg rett etter fødselen, når ammingen gikk trått.

«Det første sjokket ved å bli mor var at amming ikke kom av seg selv. Det var noe vi begge måtte lære oss. Vi slet med å få i han nok melk de første ukene og brukte MME i tillegg til amming. Egentlig var det en positiv opplevelse siden det gjorde at far fikk være med å mate barnet, jeg og såre brystvorter fikk avlasting, men samvittigheten slet og det ble endel barseltårer.»

Det gikk bedre etter de tre første månedene. «Ting falt på plass så gikk alt mye bedre. Jeg har permisjon og tilpasser meg Santiagos mønster,» sier Camila.  Santi har holdt seg akkurat på gjennomsnittet på vekstkurven.

Åtte måneder er ennå tidlig BLW-alder, og selv om matinntaket til Santiago kan ha økt, synes Camila hun ammer like ofte.  «Men kanskje mindre av gangen,» sier hun

Smak i forandring

Fra å bli matet hver dag spiser nå Santi alt helt selv.  Eller, det vil si, han får litt hjelp med pinsettgrepet, for han kan bli rimelig sur når han har prøvd å få i seg et blåbær flere ganger uten å lykkes. Og besteforeldre klarer ikke alltid å dy seg fra å hjelpe litt. Men igår lærte Santi seg et nytt triks.

«Hvis han ikke klarer å få i seg ting med hendene eller fingrene så bruker han bare hele fjeset,» ler Camila.  «Trykker hele trynet ned i matfatet og slurper i seg. Så får vi se hvor lenge han bruker den metoden…»

Santi sine matfavoritter er i stadig endring.  De første fem BLW-dagene levde han på brød og riskake.  Nå vil han bare ha bær og søte frukter.  Men middager liker han alltid, uansett hva det er.  Camila funderer på hvorfor.

«Foretrekker han varme måltid? Er han ekstra sulten senere på dagen? Når vi lager middag lukter det gjerne mat lenge før vi spiser. Har det en innvirkning? Eller kanskje det er fordi både mamma og pappa som oftest sitter ved bordet?»

Varm anbefaling

 

Camila vil gjerne anbefale BLW til andre, selv om det har medført ekstra klesvask.  Hun ser på seg selv som en avslappet hønemor som er litt lat og bedagelig.  Allikevel satt det litt dypt i henne å komme over griseriet.

«Jeg måtte gå noen runder med meg selv for å slappe av på det. Men nå synes jeg det er helt greit.»

For hva betyr litt mat på veggene og i taket, når måltidene i huset blitt mer avslappet og sosiale, og Santiago har fått øynene opp for mat!

Og Camilas beste tips til andre som vurderer å bytte ut skje med mat-overalt-på-babyen-og-i-rommet-forøvrig?

«La barnet spise i bare bleien, og skyll av etterpå ved kjøkkenvasken etter at vasken på badet blir tett med matrester.  Og la katten få slikke litt på matrestene på gulvet før du vasker det vekk, så får både baby og pus mat.»

Mindre vasking blir det også.  Iallfall litt.

Flere fordeler

Hele familiens kosthold har endret seg til det bedre.

«Jeg bruker ikke salt i matlaging nå og det er interessant fordi man må finne andre måter å smaksette på. Jeg prøver å lage egen mat istedet for å ty til prefabrikerte matvarer.»

Mange BLW-foreldre opplever dette som en fordel -de får spise bedre mat selv.

«Jeg er superfrelst akkurat nå,» avslutter Camila entusiastisk.  Vi håper å høre hvordan det går med Santiago fremover.  Tusen takk for at du har delt historien din, Camila, og lykke til videre!