Skje vs. BLW :: Bør du gjøre “begge deler”?

Datter, nøyaktig 6 mnd, oppdger kotelettens gleder.

Jeg har allerede skrevet om å gjøre “begge deler”, dvs. å gi barnet vanlig mosemat på skje samtidig som man gir holdemat.

Personlig er jeg nok en purist (i motsetning til å være en pure-ist).  Men jeg har snakket med mange som gjør noe skjemating og noe holdemat, både IRL og på Facebook-siden som hører til denne bloggen (eller er det omvendt..?), og årsakene til at folk velger en tilnærming hvor de beholder skjeen i sin egen hånd er mange.

De vanligste punktene er alle årsaker jeg tenkte over selv før jeg valgte BLW, men som ikke styrte meg til å velge å mate med skje.  Hvis du lurer på å legge skjeen helt fra deg, så kan du lese her hvorfor jeg gjorde det.

  1. “Barnet mitt er lite / vokser sakte / stort / vokser ekstra fort.  Hva hvis de ikke får i seg nok næring?  Jeg vil bare være sikker på at de får i seg nok mat.”
    Mitt syn på dette:  BLW handler om at man aldri har styringen over hvor mye barnet spiser.  Barnet bestemmer selv, og det må vi greie å stole på, selv om det kan virke uvant og vanskelig.  Husk at ammebarn allerede i seks mnd. har bestemt hva de spiser og hvor mye. 

    Melk skal være hovednæring til barnet er ett år.  Hvis det dreier seg om et normalt, aktivt og fornøyd barn får det mest sannsynlig i seg alt det trenger av næring og kalorier.  Kanskje drikker det mer melk enn jevnaldrede (skjematede) barn, men det drikker ikke mer melk enn det selv trenger.  Barnet vil sjeldent la seg selv gå sultent så lenge det alltid har anledning til å be om og få melk.  Går det to dager med bare pupp så er det ingenting i veien for det.

  2. “Det blir så mye søl når vi er ute / Det er mer lettvint å mate når jeg er på besøk eller cafe.”
    Mitt syn på dette:  Pupp eller flaske er faktisk veldig renslig.  Med fast føde blir det selvsagt søl helt til man finner ut at man kan ta med riskjeks med relativt tørt pålegg, knekkebrød, banan, et eple, maiskolbebiter…  Epler er helt utrolig renslige og underholder en unge i timevis.  Så kan du snakke med de voksne som et normalt menneske, eller spise sammen med barnet ditt. 

    For meg personlig er det også sånn at jeg ikke skjems over rot, over å spørre etter klut og/eller feiebrett etter at vi er ferdige å spise.  Jeg bestiller noe som egner seg for barn og deler med datteren min, og det har jeg gjort fra starten av.  Hun har nok fått i seg noe saltet pasta og litt vel mye hvitløksmajones med rå egg, men hun lever ennå.

  3. “Jeg er bekymret for jerninntaket.”
    Mitt syn på dette:  Jeg også.  Så jeg har gitt mye havre, hirse, og shots med appelsinjuice eller båter med appelsiner for å fremme opptak.  Husk også at et BLW-barn kan få biff fra dag en -de elsker ofte å gomle eller suge på biffstrimler, som inneholder lettopptakelig jern.  Ikke så økonomisk kanskje, men har du sjekket kiloprisen på pakkegrøt..!

    Glem ikke at selv om det er lite jern i morsmelk, så er det mye mer lettopptakelig enn mange andre jernkilder. 

    Glem ikke II at det ikke er sånn at barnets jernlager er TOMT den dagen de våkner opp og er seks mnd.  Det er noe Nestle og Hipp vil at du og helsesøster skal tro.  Jernlageret begynner å tømmes rundt seks mnd. alder, men barnet ditt er sannsynligvis ikke anemisk. 

    Fremdeles bekymret over jerninntak?  Gå til fastlegen og få dem til å måle jernnivået hos både deg og ungen.  Antakeligvis er det du som trenger Floradix!

  4. “Jeg tror ungen min kommer til å sove bedre hvis de får spise litt mat.”
    Mitt syn på dette:  Det finnes ingen forskning som viser at fast føde faktisk gir bedre nattesøvn, men for noen barn gjør det kanskje det.  For meg var det viktigere at barnet fikk bestemme avvenningens tempo helt på egenhånd, men hvis du holder på å kvele omverdenen pga. akutt søvnmangel, så er det forståelig at man går til desperate skritt. 

    Vær dog oppmerksom på at noen barn sover *dårligere* ved matforing heller enn bedre.  Flaskebarn sover derimot lenger om gangen fordi morsmelkserstatning er så tungtfordøyelig.  Så det går fint an å gi en mettende flaske melk om kvelden i stedet for pupp, og se om det hjelper.  Men hvem vil vel gi opp kveldspuppestunden!  Det er jo den koseligste…

    Og:  Ungen din har sovet dårlig i to uker.  Det har en voksespurt og suger deg tørr for melk hver annen time (du trodde voksespurter bare varte de tre første månedene.. little did you know!).  Du tror det aldri skal gå over.  Du hallusinerer om soving.  Du føler deg desperat.  Du vil kaste ungen ut vinduet og hoppe etter selv.  Repeat after me:  Det er en fase.  This too shall pass.  Trust me.

  5. “Mannen min / moren min / barnevakten nekter å gjøre BLW, så jeg gjør begge deler.
    Mitt syn på dette:  Ofte vil folk ikke gjøre BLW med barnet ditt fordi de har kvelnings-angst, noe som er forståelig.  Pass selvsagt på at de vet hvordan man gjør førstehjelp -men du ville vel uansett ikke overlate babyen til noen som ikke kunne baby-versjonen av Heimlich. 

    Hvis du virkelig ønsker å gjøre BLW, sett igjen en boks med passende mat som ikke virker så skummel.  Riskjeks, fisk, kald grøtpannekake (I know.. men ungene spiser det), banan…  Forklar forskjellen på kvelning og brekninger.  La dem sitte med deg og se på at barnet spiser -barnet er ofte den beste til å overbevise! 

    Tilogmed moren min gav seg ganske raskt med skjematingen og gikk over til å gi datteren vår kyllinglår hele tiden så hun kunne vise frem “åtte måneder gammelt barn ser ut som om det aldri har fått mat før”.  Ikke gi opp.

Men hva er vitsen, hører jeg at du spør inni deg.  Hva er vitsen med helt å avstå fra skjemating og leve med rot, usikkerhet og det å bli uglesett i barselgruppa? Gjør det noen forskjell?

Jeg har skrevet om dette før, og ja, personlig tror jeg at det gjør en stor forskjell.  BLW-barnet begynner å spise i det tempoet det klarer å få i seg mat, og styrer prosessen helt selv.  Hvis man gir mye lettintakelig mos er det sånn som jeg ser det vanskeligere for barnet regulere matinntaket sitt -vi vet alle at man ikke begynner å føle seg mett før ca. 20 min. etter at man har begynt å spise.  BLW-babyer tar ofte tiiiiimevis med bordet (føles det som).  Det tror jeg er bra fordi de da kan lære å stoppe når de er blitt mette og ikke 6 skjeer senere.

Og fra dette følger at om barnet har fått seks skjeer ekstra med gulrot til ett måltid, så vil det antakelig regulere kaloriinntaket ved å drikke mindre melk til neste melkemåltid.  Melk er de letteste kaloriene barnet kan få i seg -dvs. at kroppen får mer utav morsmelk enn av gulrot (som jeg vil påstå ble bæsjet ut omtrent urørt til ca. 18 mnd. alder!).

Jeg vil altså påstå at det er nesten umulig å ikke gjøre avvenningsperioden kortere ved skjemating.  Barn venner seg selv sjelden av før de er minst 18 mnd, men det er klart at hvis kaloribehovet dekkes av mat før dette, så vil melk være mindre interessant.  Disse to tingene er de mest sentrale grunnene til at jeg ikke ville valgt å bruke skje på daglig basis.

Hvert eneste måltid er en læringsmulighet.  Det lærte jeg da jeg jobbet med trening ift. autisme.  Hvert måltid gir barnet erfaring med tekstur, smak, tygging, å styre biter i munnen, hånd-munnkoordinering etc.  Mos, selv mos hvor alle ingediensene er most separat, er ikke på langt nær så stimulerende som en bit brokkoli, en kjøttkake, gulrotfingre og ovnsbakt potetbåt.

Hvis det er sånn at det virkelig er et smaksvindu som lukkes i 10-12mnd. alder så vil jeg ikke gå glipp av 60 læringsmuligheter i måneden ved å gi grøt og middagsmos.  

Men poenget mitt er ikke først og fremst å aldri gi moset mat (potetmos og smoothie er jo godt jo!), men å la barnet spise evt. most mat selv. 

Å spise selv er en av de få tingene en seks måneder gammel baby kan gjøre på nesten samme måte som resten av familien.  Er det noe unger på den alderen faktisk kan, så er det vel å slikke på ting og putte dem i munnen.  Jeg har sett enorm mestring hos min datter når hun endelig fikk noe i munnen etter at jeg hadde sittet på hendene i seks minutter uten å hjelpe henne.  Etterhvert trengte jeg ikke å sitte på hendene mine, forventningen om hennes gledesstrålende fjes var nok.

Hvis du ønsker å beholde skjeen i din egen hånd, er det forståelig.  Det er skummelt å tro at et lite individ som ikke engang har kontroll over tarm- og blærefunksjon liksom skal bestemme selv hvor mye det skal spise, hvor og tilogmed hva, fra det du tilbyr.  Men slik jeg ser det vil ungen din sannsynligvis overraske deg med sin kompetanse og matglede hvis de får sjansen til å gjøre nettop det.

About the author: Klissi Mandarin

Leave a Reply

Your email address will not be published.