Granola bars

Klar for mat?

kanHvordan vet man egentlig at barnet er klart for mat?  Gill Rapleys bok beskriver noen grunnleggende punkt:

1. Barnet kan sitte i en oppreist stilling når det skal spise (på et fang eller en stol).  

Dette punktet arter seg ganske annerledes i Storbritannia hvor Rapeley bor. Det er mye mindre fokus der på barns grovmotoriske utvikling enn det er her i Norge.  Norske barn skal helst ikke få sitte oppreist alene før de kan sette seg opp selv. Dvs. etter at de har lært å krype i ca. 9 mnd. alder.  Det er fordi det å sitte med støtte og å kunne sitte før man kan krype kan hemme normal motorisk utvikling. I verste fall kan dette føre til rumpe-aking og barn som ikke har “behov” for å lære å gå. De kan jo uansett kan bevege seg og holde sine to yndlingsleker i hendene!  Norske barn settes derfor sjelden opp med støtte. Britiske barn blir derimot satt opp fra veldig tidlig av.  Dermed lærer de også å sitte før de kan krype.

Da vi begynte med BLW var vår datter altså laaaangt fra å kunne sitte selv uten støtte. Men hun kunne sitte i tripptrappen sin uten å falle forover eller bakover.  Det viktigste ved dette punktet, som jeg ser det, er at barnet må kunne sitte og spise *i en helt oppreist stilling*.  Det er fordi brekningsrefleksen, som er deres viktigste beskyttelse mot å få mat i luftrøret, er avhengig av et barn som sitter rett opp og ned for å kunne virke.  Hvis barnet lener seg tilbake risikerer man selvsagt at brekningsrefleksen dytter maten bakover i stedet for fremover.  Hvordan folk tør å fore barna sine i vippestoler skjønner jeg ikke.  Og de sier BLW er skummelt…

2.  Barnet er aktivt interessert i mat

Barnet viser interesse for mat på en ny måte.  Mange barn vil gripe etter mat fra de er mye yngre enn seks mnd, men hvis man gir dem en skje eller et lite plastlokk er de like fornøyde med det i de fleste tilfeller.  Når de er klare for mat, er dette ikke nok lenger -de vil ha det du spiser.  Du kan også gjerne merke at de følger veldig med når du putter maten i munnen, og så ønsker å ha noe fra din tallerken -evt. at de tar en pastabit og putter den i munnen fordi du gjør det.

3. Barnet er over seks måneder (24 uker)

Det er nesten umulig å gjøre sin egen research om den vitenskapelige bakgrunnen for dette (jeg har prøvd). De offentlige retningslinjene til WHO anbefaler fullamming til seks mnd, og det er lite som tyder på at dette er usunt.  Den vitenskapelige debatten dreier seg i stor grad om hvorvidt det å introdusere mat *før* 6 mnd, er skadelig eller ikke.  Jeg kan ikke engang håpe å oppsummere denne utrolig komplekse debatten her.  Uten å gå inn i detaljene rundt hvorvidt tarmen virkelig endrer seg vesentlig mellom 4 og 6 mnd, er det et par ting synes jeg bør nevnes:
a) Det er *utrolig* sterke markedskrefter som støtter opp om ideen om tidlig tilleggskost.  Et faktum som faktisk sjelden blir motsagt er at innføring av tidlig kost, uansett om det er gulrot eller grøt, reduserer den totale varigheten av amming. Og siden man heller ikke bør gi kumelk som drikke før 12 måneder, så fører kortere amming til bruk av MME.  Som er penger rett i kassen for Hipp og Nestle.
b) Ved introduksjon av mat før 6 mnd er man nesten nødt til å mate barnet. Barn særlig yngre enn dette kan verken tygge eller styre mat reliabelt inn i / inne i munnen sin.  De er ikke motorisk klar for annet enn melkedrikking.

Det kan selvsagt sies at disse retningslinjene er satt på plass for å beskytte barn i land hvor vannhygiene og generell kunnskap er dårligere enn i Norge.  Men mitt personlige syn på dette er at man ikke kan gjøre BLW særlig mye før seks måneder. Da er barnet rett og slett ikke klart for å spise selv.  Og i et livstidsperspektiv er to måneder til med pupp ikke så lenge, selv om man synes det er slitsomt.

Andre tegn?

Det at barnet er mer aktivt, ikke sovner på puppen, våkner oftere om natta, virker oftere sultent, sikler etc. er **ikke** iflg. BLW gospel tegn på at det er klart for mat.  Det er rett og slett tegn på at barnet blir eldre og mer aktivt.

Mange foreldre gleder seg veldig til å introdusere mat.  Jeg gjorde også det.  Men det koster ikke så veldig mye å vente til barnet faktisk er klart selv også.

Norges offentlige anbefalinger sier at “spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene. Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret.”  Sjansen for å gjøre sistnevnte øker altså hvis man venter med introduksjon av fast føde.  De nevner dog at ikke-ammebarn kan introduseres til mat ved 4 mnd *hvis det er behov for det*, uten at dette behovet spesifiseres.  Forvirrende synes jeg. Sjekk forøvrig ut amme-frekvens-tabellen på side 8.  Ingen medaljer hvis du gjetter når barnemat på glass først ble markedsført i landet…

Ekstra geeke-lesning:

Spedkost -hva spiste norske barn i 2006?  

About the author: Klissi Mandarin

Leave a Reply

Your email address will not be published.