MME til BLW :: Barnestyrt spising og flaskemating

 

 

Det er flere som har sendt meldinger og stilt spørsmål om MME og BLW.  Siden jeg har liten erfaring med dette selv så har jeg spurt noen ekspert-mammaer som har gjort dette selv, dvs. gått fra full MME-diett til full BLW. 

 

Jeg innrømmer det glatt -bildet av vår egen datter
med sin første flaske (yngre enn denne søtnosen)
er så hjerteknusende søtt at jeg  faktisk nesten ikke greier
å se på det…  Tror det er noe med at flaska
ser så diger ut i forhold til babyen.

Anna er 25 og fra Lincolnshire i England.  Datteren hennes er nå 11 mnd, og mamma er hjemme med henne på heltid.

Anna brukte en blanding av skjemating og BLW, fordi hun ikke hadde hørt om BLW før hun introduserte fast føde.
“Datteren min har alltid vært svært uavhengig og liker å gjøre ting på sin måte.  Jeg kom over BLW når jeg så etter andre mødre å prate med, og fant BLW-nettsiden ved et slumpetreff.  Det virket bare helt perfekt,” forteller hun.

Elisabeth er 35 og fra Dorset, England.  Hun har to døtre hvor den eldste er 2.5 år, og den yngste er 5 måneder.  Hun er lærer, men for tiden i permisjon med yngstebabyen.

“En venn av meg gjorde BLW, og jeg likte hvordan alle kunne sitte og spise sammen,” sier hun, og legger til: “I tillegg virket det å lage mos i tillegg til å vaske og sterilisere flasker som ekstremt mye arbeid!”

Caroline er 38, og har en sønn som nå er 21 måneder.   Han likte best å få melken sin fra mamma, så hun tok seg av det meste av melkematingen.
Caroline kom over BLW da hun så at en venninne like en Facebook-side om “baby led weaning”.  Hun merket seg uttrykket.  Et par måneder etter at hun fikk sønnen googlet ordene med tanke på mattilvenning, og fant BLW-nettsiden og forumet. 

MME før BLW
“Det greie med å bruke MME var at jeg visste hvor mye hun spiste,” sier Anna.  “Jeg prøvde virkelig med ammingen, men fordi datteren min hadde stramt tungebånd greide hun ikke å suge så jeg brukte flaske i stedet.”  Det var også greit at pappa kunne ta noen nattematinger så mamma fikk hvile litt.   

Caroline sier at hun alltid gav sønnen melk når han spurte etter det.  Sønnen laget sin egen løse rutine; kl. 7 om morgenen, 11, 1 og 3 i løpet av dagen, kl. 6 om kvelden og en gang om natten.  “Jeg bestemte ikke det for ham.”

Anna er enig.  “Hun fikk alltid mat når hun ville.  Jeg tenkte aldri at barn bør følge en timeplan; jeg er jo ikke alltid sulten når jeg skal være selv!”
Elisabeths døtre har hatt ganske regelmessige flasker og omtrent like mye hver gang.  “Men jeg følger deres signal og de har alltid fått det de ville når de ville.”

Første måltid
Da familiene startet med fast føde var det gøy, men grisete…  “Jeg var ganske avslappet om at han kom til å brekke seg når han trengte det, og fikk meg selv til ikke å reagere så han ikke skulle få panikk,” forteller Caroline.

 Anna er enig i at griseriet nådde sjokkerende høyder.  “Men å se stoltheten i fjeset hennes når hun fant ut at hun kunne plukke opp mat og spise det -det får virkelig hjertet til å svulme!”

Elisabeth sier også at begynnelsen av fast føde var nervepirrende, gøyal, skummel og morsom… og grisete.

“Eldstedatteren vår brakk seg mye, særlig med brød, og vi hadde ofte prosjektil-oppkast.  Jeg måtte bare ta noen dype pust for å fortsette.”

Sakte fremover

Carolines sønn spiste nesten ingenting før han var nesten 10 måneder.


“Jeg kunne nok ha kuttet ut en flaske for å øke appetitten hans, men for meg føltes det rett å la ham bestemme tempoet, sier hun”
“Etter all forventningen jeg hadde når han var seks måneder var det en liten nedtur at han ikke spiste kyllinglår etter seks måneder og en dag!”
 “Det falt meg ikke engang inn å bekymre meg over hvor mye datteren vår spiste,” sier Elisabeth.  “Hun drakk all melken sin så jeg trengte ikke å tenke på det.”

Men Anna syntes det var et sjokk for systemet å ikke vite hvor mye datteren spiste lengre.  “Jeg må nok si at jeg fylte på med mos for å lette bekymringen min,” sier hun.  “Men jeg gjorde det på hennes premisser.  Hvis hun ville ha så spiste hun, og hvis ikke så lot jeg det ligge.”

Timing is everything


Caroline forteller at hun gav fast føde ca. en halvtime til en time etter en flaske. 
“Jeg ventet med mat til han var seks måneder og gav ham ting som hummous og kremost på brød eller riskaker.  Han likte aldri riskaker, men de var en nyttig plattform for pålegget,” sier hun.  “Ovnsbakte eller kokte gulrotbiter, agurk og ost fungerte også bra.”

Når interessen for mat økte, byttet hun om og tilbød mat før flaska.

“Når han begynte å spise mer ble han på den måten oppmuntret til å velge vekk flaska.  Morgen-flaska falt bort først og ble erstattet av frukt, deretter ettermiddagsflaska, som jeg erstattet med litt rosiner, ost eller liknende hvis han spurte etter det, og så droppet han lunsj- og middagsflaska til fordel for måltider.” 

Elisabeth forteller at eldstedatteren fikk sitt første måltid fire dager før hun var seks måneder.  “Vi hadde broccoli, ovnsbakte rotgrønnsaker og kyllingbryst,” sier hun.

“Vi prøvde å ikke gi mat før minst en time etter en flaske, for å unngå oppkastepisoder.”

Gråte over spilt melk?

BLW-foreldre bekymrer seg ofte over bortkastet mat; hva med bortkastet MME?

“Mannen min er mer bekymret over dette enn meg,” sier Caroline.  “Sønnen min begynte å avvise flaska, og da droppet jeg det melkemåltidet i sin helhet.”

“Jeg har aldri bekymret meg særlig over å måtte kaste melk.”  

Anna sier for sin del:  “Det er hjerteskjærende å lage en flaske for så å se at barnet ditt nekter å ta den, men sånn er livet, ikke sant?”

“Jeg skrev ned hvor mye hun drakk av flaska og kuttet ned gradvis på mengden.  Hvis hun så drakk opp hele laget jeg en til med bare en skvett i hvis hun ennå var sulten.”


Elisabeth kuttet også ut hele flasker om gangen når barna ikke spurte etter dem lenger.  “Ved åtte måneder sluttet hun for eksempel å be om melk om morgenen og ville ha frokost i stedet,” sier hun om sin eldste datter.

Hennes eldste datter fikk fremdeles fem flasker i døgnet da hun var ett.  Etter 18 mnd fikk hun tre, og har nettopp sluttet med kveldsflaska si.

Carolines sønn er snart to og får fremdeles en flaske før sengetid. “Det er omtrent 50/50 om han drikker det eller ikke,” sier hun.  Annas datter er under ett år og får en stor flaske melk om morgenen og en liten flaske før sengetid.  Hun holder heller ikke sin egen flaske.

“Hvis hun fremdeles var interessert ville hun fått mer,” sier Anna.  “Når hun fyller ett bytter jeg til kumelk, som hun ennå vil få når hun vil.” 

Kan det tenkes at flaskemating gir barn et forsprang motorisk fordi de kan vennes til å holde sin egen mat før de får fast føde?

Nei, sier Caroline.  “Latsabben holder fremdeles ikke sin egen flaske!  Men jeg må innrømme at vi bruker det som en kosemulighet, så han lener seg mot meg og jeg holder flaska mens han drikker.”
 
Press fra omverdenen

I Norge sier Helsetilsynet at ammebarn skal fullammes til de er seks måneder.  For alle babyer skal melk være hovednæringskilde til de er ett år.  Men hvis du ikke har nok melk etter 4 mnd. alder sier de samtidig at du kan erstatte dette med grøt eller fast føde heller enn med MME.

Dette fører til at barn som gis MME også blir fortalt at de gjerne kan gi fast føde heller enn ekstra melk etter 4 mnd. alder hvis de virker sultne.  Dermed kommer noen mødre som bruker MME under mer press fra helsesøstre og sosiale omgivelser til å gi mat tidligere enn barnet er klar for å spise det selv.

“Helsesøsteren min støttet meg til å vente seks måneder,” sier Caroline.  “Jeg hadde også gjort researchen min på forhånd og hadde tro på fordelene ved å vente, så jeg hadde svarene klare hvis noen spurte.”

I England får alle beskjed om å gi bare melk i seks måneder, men mange typer ferdiglaget babymat er laget for barn fra fire måneder.  
Da Annas datter var fire måneder gikk hun gjennom en periode hvor hun drakk melk annenhver time.  Annas familie sa om og om igjen at Anna måtte gi henne fast føde.  “Jeg er ganske ung og dette er mitt første barn, så jeg gav etter for presset til å gi grøt for å redusere melkeinntaket,” sier Anna.“Jeg gav etter til slutt selv om jeg ikke ville det.  Jeg var egentlig bestemt på å vente til seks måneder.  Jeg skulle ønske jeg ikke hadde gjort det og ventet til hun kunne spise skikkelig, men på den tiden hadde jeg ikke hørt om BLW.”  

“Imidlertid elsket hun det og det hjalp veldig for kolikksmertene hun hadde før hun begynte med mat.  Men nå når jeg vet om BLW skal jeg vente til den rette tiden med mitt neste barn.”

Elisabeth beskriver sin helsesøster som “old school”.

“Jeg var en av svært få folk i området som gjorde BLW.  På barselgruppa fikk jeg beskjed av sykepleieren om å “komme meg i gang” når hun var fem måneder, selv om jeg sa at jeg skulle gjøre BLW.”

Elisabeth ignorerte dette rådet og fant seg en annen barselgruppe hvor det ble snakket spesifikt om BLW.

“Jeg ville snakke med en ekspert om mattilvenning fordi jeg selv har cøliaki, og ville vite om det var problematisk for datteren min å dele min glutenfrie diett,” sier hun.

To bæsj, or not to bæsj

Til sist: Bæsjespørsmålet.  Siden MME gir “voksenbæsj” i stedet for sausete ammebæsj, går det an å se hva barnet faktisk har spist på samme måte?

“Min sønn har alltid hatt kukake-bæsj!”  Caroline mener at introduksjon av fast føde ikke endret bæsjen i det hele tatt.  “De eneste identifiserbare “produktene” var bønner og rosiner.”

“For å være ærlig har eldstedatteren vår alltid hatt ganske gul og myk bæsj som hun produserte på en gang når jeg tok av bleiene!”  Elisabeth sier at hun husker at hun fant broccoli i den første bleia etter det første måltidet.

“Og hele rosiner og greier… Og mye bevis for blåbærspising!”


“Jeg har funnet gulrot i bæsjebleiene, men for det meste aner jeg ikke hva som går inn,” sier Anna.  “Jeg følger datteren min.  Hvis hun er glad og fornøyd så får hun vel i seg nok!”

BLW -bare for ammebabyer?

“Jeg er ikke sikker på hvorfor denne misforståelsen eksisterer,” sier Caroline.  “Hvis du mater etter en streng timeplan vil du kanskje føle på kontrolltapet, men hvis du gir melk med respekt så er BLW bare en naturlig fortsettelse av det.”


Anna er enig i at det ikke gjør noen forskjell om barnet ammes eller får MME.
“Det er gøy, så bare kjør i gang,” sier begge.
“Jeg bekymret meg faktisk litt om dette før jeg startet,” sier Elisabeth. “Men egentlig gjelder det bare å vite at barnet vil drikke mye melk ganske lenge etter at mose-babyer har sluttet å ta flasker.”

Det viktige for meg var å ignorere folk som sa at jeg skulle kutte ned på melka for å “oppmuntre” babyen til å spise mer.  De gjør dette når de er klar for det.”

Hun vil gjerne legge til en siste ting.

 
“BLW er den beste avgjørelsen jeg har tatt som forelder.  Det var så gøy å se datteren min på 10 måneder spise en hel nektarin, eller gjøre kål på en fisk- og linsegryte (hvor hun plukket opp riskorn ett og ett) når hun var 8 måneder.”
“Hun spiser ikke alltid mye til middag, men jeg er avslappet om det og blir ikke stresset hvis hun ikke spiser.”

“Sammenliknet med venner som stresset når babyen deres ikke spiste mosen deres, eller måtte distrahere dem med klokkespill for å få dem til å spise, synes jeg BLW er på langt nær den mest avslappede og lystbetonte måten å introdusere mat på.”

Bedre reklame for BLW kan man vel ikke få.  Veien fra flaske til fettuchine ligger vidåpen!  Tusen takk til alle tre som lot seg intervjue fra BLW-forumet, som jeg anbefaler dere alle å besøke.


Jeg har endret navnene i denne posten fordi vi alle er anonyme på forumet 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *