Warning: Missing argument 2 for Jetpack_Photon::filter_srcset_array() in /home/barnes12/public_html/wp-content/plugins/jetpack/class.photon.php on line 629

Warning: Missing argument 3 for Jetpack_Photon::filter_srcset_array() in /home/barnes12/public_html/wp-content/plugins/jetpack/class.photon.php on line 629

Warning: Missing argument 4 for Jetpack_Photon::filter_srcset_array() in /home/barnes12/public_html/wp-content/plugins/jetpack/class.photon.php on line 629

Warning: Invalid argument supplied for foreach() in /home/barnes12/public_html/wp-content/plugins/jetpack/class.photon.php on line 632

“Skal dere ikke begynne med fast føde snart..?”

Hvor tidlig kan man egentlig begynne med fast føde? Og BLW?

Da var vi i gang her, kan man si. Ikke med fast føde (herregud folkens, ungen er 3.5 mnd!!), men med masingen.

Ser denne ungen gammel nok ut til å spise mat?
Får denne ungen lov å sove på magen en gang i blandt?
Vi velger alle hvordan vi vil overtrå offisielle tilrådninger,
I guess…

Var på tremånederskontroll for ca. en uke siden, og vår gamle trauste helsesøster dro selvsagt igang “dere må begynne med smaksprøver snart”-talen sin.

Jeg påpekte to ting til henne, på en hyggelig måte selvsagt (det kostet!):

a) Forskning viser at barn på 18 mnd viser preferanse for smaker de ble utsatt for i mors liv.*

Det er altså sånn at smaks-eksponering også foregår via fostervann, og selvsagt også morsmelk (alle som har smakt på sin egen melk dagen etter den “litt sterke thai-maten” vet dette).

Det er ikke dermed automatisk sagt at det er formålstjenlig å gi “smaksprøver” av ekte mat til barn helt fra fødselen, fordi det ser ut som om smaksvinduet blir utnyttet av smaksvariasjon i morsmelken etc.

b) Mye av “smaksvindu”-forskningen er gjort på flaskebarn (det er tross alt dem det er flest av i mange vestlige land).  Hvis man gir samme MME hele tiden så smaker selvsagt maten det samme hele tiden for barnet, og “smaksvindu”-argumentet har mer for seg.

Jeg akter dermed å vente til 6 mnd med mat, slik det enn så lenge står i de offisielle retningslinjene.  Du er forelderen. Er barnet ditt friskt så vent til dere begge er klare for mer enn melk.

Gode runner (som jeg ikke la ut om til helsesøster) til å vente til ca. 6 mnd :
  • Ungen kan sitte oppreist.  Spise i liggestol, nei takk!  Urrgh.  Hvordan skal de greie å spytte ut ting skikkelig hvis de ikke kan sitte?
  • Brekningsrefleksen sitter lenger bak på tunga, så de kan spise skikkelig i stedet for å suge i seg maten fra skje.
  • De kan håndtere maten bedre og putte den i munnen selv, mer enn ved fire mnd (selv om jeg tror vår unge fint hadde greid akkurat dette).
  • Det begynner å bli slutt på jernlageret, så de har behov for tilleggsføde.
  • De fleste barn viser interesse for mat ved 6 mnd., mens de fleste barn er relativt uinteresserte ved 4 mnd.  De putter ting i munnen, ja, men er like fornøyde med en skje uten noe som med en skje med ting på.
  • Og visstnok begynner barn å “tygge og bite” på leker ved 6-7 måneders alder.  Det står i Spedbarnsboka vi fikk på sykehuset, så det må være sant..!  M.a.o. så lærer de seg å lage skikkelige tyggebevegelser omtrent da, tenker jeg.  Og det er faktisk ganske greit å kunne tygge før man skal begynne å spise!

*Er litt lat med researchen i dag, men viser til dette funnet hos griser (Figueroa et al, 2013): “Pre-natal exposure to flavours via maternal diet influences the piglet’s preferences for new flavours, probably through a positive association between flavours and the hedonic reward of the uterine experience and a familiarity effect. Nevertheless, our results do not exclude alternative routes of exposure of the newborn piglets to sow feed odours. Preferences acquired before birth seem to be long-lasting. This may be an important factor to reduce neophobia for specific flavours in young pigs.”

Og dette hos mennesker (Mennella et al, 2001): “Infants who had exposure to the flavor of carrots in either amniotic fluid or breast milk behaved differently in response to that flavor in a food base than did nonexposed control infants. Specifically, previously exposed infants exhibited fewer negative facial expressions while feeding the carrot-flavored cereal compared with the plain cereal, whereas control infants whose mothers drank water during pregnancy and lactation exhibited no such difference.”

One Comment

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *