Hopp til innholdet

Det er ikke OK å gi pengene mine til Nestle!

Erm, ja.. Nice try, Danone.

Åh, Nestle.  Dette innlegget måtte vel komme før eller senere.

La meg begynne med å si til deg som akkurat poppet åpent et glass med babymat mens dere leser dette, at det er helt greit for meg altså.

Jeg tror ikke ferdigmat for norske babyer er usunt, skadelig eller noe som helst i den duren.  Ikke skjemating heller for den saks skyld.  Kjør på.

Ikke at jeg har noe med det uansett, eller at min oppfatning av hvordan du gir ernæring til din unge burde være viktig i det hele tatt.  Jeg er ikke ernæringsfysiolog engang.

Og de norske forskriftene om barnemat er så strenge at jeg ikke kan tenke meg at det kan være særlig ille med glassmat rent ernæringsmessig.

Ikke er jeg prinsipielt imot flaskemating heller.  
Dette handler ikke om hvorfor jeg valgte å la barna mine spise selv (det kan du lese om her).

Det handler om «Nestlekonspirasjonen» og denslags.

Hvorfor synes jeg det er forkastelig når Nestle sier, etter en lang, obligatorisk utgreiing i intro-vinduet sitt om hvorfor bryst er best, at «Når du etterhvert starter med smaksporsjoner, er det viktig å velge alderstilpasset mat»?

Hvorfor, når jeg synes det er helt OK å gi barn ferdigmat (eller grandis.. eller whatever), synes jeg ikke egentlig at Nestle er et OK selskap å gi pengene sine til (til tross for at jeg ofte faller for Min Frukt på 10-kronerstilbud og kjøper sviskesaft på flaske når jeg er lat)?

Er det fordi Nestle-middager smaker blerk?  Nei. Det får bli opptil babyene hva de synes om det. Igjen er vel min oppfatning ganske uviktig her.

Tre veldig gode grunner til å si nei til Nestle


Det er hovedsakelig tre årsaker til at jeg mener at det å ta avstand fra selskap som Nestle er OK.  At det ikke er resultatet av at jeg er snobbete eller har ekstremt høy paranoid beredskap (jeg er snobbete og har høy paranoid beredskap, men føler ikke at det påvirker meg her).

Interessant lesning om hvordan ting var på den 
tiden: «What does make the infant formula case unique is
that there are few other products 
where the marketing
can actually undermine a normal bodily function
in order to create the physical need for
the commercial product.
Unlike soap or toothpaste samples, which may create
a psychological need for the product,formula samples
literally hook the mother on formula.
For once bottlefeeding starts, breastmilk begins to dry up.
When the free sample is finished, there is a physical need
to buy more formula. «

 
  1. Jeg synes det er lureri å indikere at mat til små barn trenger å være alderstilpasset utover å følge retningslinjene til Helsedirektoratet (fast føde stort sett unødvendig før seks måneder, ingen melk før 10 mnd, ingen honning og drikkekumelk før 12 mnd etc.).Det får foreldre til å føle at de må ty til ferdigmat for å være sikre på at barnet får det nødvendige av næringsstoffer, noe som ikke er tilfelle.  Den eneste grunnen til å få oss til å tro det, er at slike selskap selvsagt ønsker å tjene penger.

    Dette er for meg et eksempel på hvordan selskap som Nestle tøyer grensene for hva som er greit å gjøre i markedsføring, gitt at de er underlagt strenge norske lover for markedsføring av barnemat.
  2. Noen av de selskapene vi støtter her på Rema 1000, har sine lange armer inne i U-land der det faktisk kan bety forskjellen mellom liv og død å amme.  Denne rapporten fra Norad (2012) henviser f.eks. til at 1.5 millioner barn antakelig dør unødig pga. at morsmelk faller bort som næringsmiddel for dem, og til et konkret eksempel hvor flere hundre barn som døde av et magevirus i Botswana hovedsakelig var flaskeernært.  Her foregår fremdeles aggressiv markedsføring av erstatning, og pengene til markedsføring kommer jo fra selskapet sentralt -altså indirekte fra våre vestlige lommer.

    Eksempel fra Indonesia, beskrevet i Norad-rapporten: «
    Der samarbeider Danone med den nasjonale jordmorforeningen og helsearbeidere for å markedsføre sine lokale morsmelkerstatninger.
    Muslimske jordmødre tilbys diverse gaver mot at de fremmer Danone sine produkter til nybakte foreldre, inkludert reiser for hele familien til den hellige byen Mekka. Ansatte på de lokale helsestasjonene tilbys også gaver som kjøkkenutstyr av Danone, og mødrene får vareprøver som takk for besøket.«Jeg ønsker ikke å støtte denne typen aktivitet.
  3. Selv om Norge har strenge regler mot markedsføring av MME til mødre, drypper det ennå inn det jeg vil si er sterkt vinklet informasjon om spedbarnskost til norske foreldre.
    Fordi amme-tallene i Norge er så bra, så blir tilleggskost en ekstra viktig inntektspost for barnematprodusentene, og de bruker mye muskler på å forsikre seg om at flest mulig bidrar i potten deres.  
    Vi mottar f.eks. alle «Spedbarnsboken» fra Sandvik forlag på føden, og jeg synes de fremhever viktigheten av «industrifremstilt grøt» på en ganske påfallende måte.  
Takk til tidligere boikottere

Noen innvender at det ikke foregår aggressiv Nestle-markedsføring i våre dager.

Men jeg synes det er viktig å være klar over at dette er pga. bl.a. boikott-kampanjer som fikk slutt på den typen markedsføring som skjedde på f.eks. 70-tallet, hvor Nestle-damer utkledd som sykepleiere delte ut melkeprøver til mødre.  

I 1981 satte WHO ned en «
International Code of Marketing of Breastmilk Substitutes«, som legger grunnlaget for det norske regelverket om dette.

I dette utrolig strenge regelverket står det bl.a. at «Alle typer utdelig av MME-prøver, kampanjer, lokketilbud og salgsfremmende metoder er forbudt».  


Ellers står det at «g
ver og tilbud på morsmelkerstatning til institusjoner og organisasjoner, uavhengig om de er tenkt brukt på institusjonene eller distribuert, skal kun gis til spedbarn som må ernæres med morsmelkerstatning, og kun så lenge det er nødvendig for disse spedbarna.»  

Jeg har ikke funnet info om hvordan norske sykehus skaffer MME, men jeg vet at det er NAN som blir gitt til ungene på SUS ved behov.  Og jeg vil tippe at det er som Libero-bleiene; sykehuset får dem gratis (før pleide de jo å bruke flanellsbleier).


Og man kan jo selv tenke seg hvor enkelt det er å bare fortsette med NAN etter at man kommer hjem fra sykehuset og er dårlig ennå fra å ha tømt en brystabcess eller hva det nå måtte være.  Gudene vet at vi hadde en Libero-unge med vår første; det var ikke tilfeldig! 

Jeg velger å tro at de eksisterende strenge retningslinjene ikke ville blitt fulgt om det var opp til produsentene -de hadde tross alt drevet på med sitt til tross for økt spedbarnsdødelighet hos flaskebarn over hele verden etc. siden MME ble «oppfunnet» på 1800-tallet.

Det finnes smutthull i lovgivningen, og den vil jeg si at babymat-selskapene antakelig gjør sitt beste for å utnytte. 

Så sent som i fjor fikk Danone smekk på pungen for villedende markedsføring av erstatning i Storbritannia.

De sier at «
det viktig å velge alderstilpasset mat» fordi de vil at vi skal tro at vår egen mat som vi spiser ikke er bra nok.

Små men ikke uskyldige
Tilogmed mindre selskap er skyldig i dette.  Når Hipp sier at deres havregrøter «inneholder nesten dobbelt så mye jern som hjemmelaget grøt» og at «HiPPs grøter inneholder omega-3-fettsyrer, jern, vitamin D, kalsium og mange andre mineraler og vitaminer som det er mindre av i hjemmelaget grøt» ser det for meg ut som om de forsøker å undergrave vår tro på at det er helt OK med vanlig havregrøt. 
For å understreke dette poenget sier Hipp rett og slett at «Det er lett å tro at hjemmelaget er best. Men det stemmer ikke når det gjelder grøt.»  Alle sitat er tatt fra en markedsføringsmail de sendte ut til kunder desember 2014.

Jeg synes ikke produsentene skal komme unna med at vi faller pladask for dette.

Ikke fordi jeg tror norske barn har vondt av å vokse opp på glassmat.
Men fordi det er forkastelig å lure foreldre til å føle seg utilstrekkelige så de kjøper mer ferdigmat.
Fordi de pengene vi bruker på ferdigmat laget av internasjonale selskap indirekte finansierer aggressiv markedsføring av MME i andre land hvor barn faktisk dør oftere hvis de ikke blir ammet.
Og fordi jeg ikke synes matprodusenter skal komme unna med snikete markedsføring av andre produkt når MME dessverre for dem selger dårlig i Norge.
Jeg gjør ikke BLW fordi det gjør meg til en bedre person, eller for å unngå ferdigmat.  

Jeg sier ikke at jeg aldri kjøper ferdig babymat eller spiser Danone-yoghurt.  
Men jeg gjør det absolutt ikke med god samvittighet.

Videre lesning for spesielt interesserte:

En ganske skremmende detaljert beskrivelse av markedet for erstatning.  Totalverdien av markedet er blanket ut i dette markedsføringsdokumentet for hovedrapporten, men verdien av barnemats-markedet i 2014 var på 50 milliarder dollar.  Lukt på det et øyeblikk og tenk på hvor store økonomiske interesser som er involvert her…


Og en hyggelig beskrivelse av hvordan kampanjer mot villedende og aggressiv markedsføring faktisk kan føre frem.  Med litt mindre hyggelige bilder.