Alle foreldre, uansett hvordan de velger å la barnet ta til seg mat, burde kunne førstehjelp for kvelning.
Da jeg hadde opplæring i selvforsvar på jobben så lærte vi at det tar ni sekunder fra all lufttilførsel stenges av, til man mister bevisstheten. Sekundene teller.
Nå har jeg heldigvis aldri opplevd at mine egne barn har satt noe i halsen. De har hatt brekninger pga. at munnen var full eller at en bit havnet for langt bak i svelget, men aldri noe i luftveiene. Les her for forskjellen mellom brekninger og kvelning. Brekninger er vanlig, ekte kvelning skjer nesten aldri.
Imidlertid kan det skje at barnet setter en bit fast og ikke får puste. Man merker forskjell fra brekningsrefleks-atferd: Barnet harker ikke, men blir helt stille og skriker ikke heller.
Sikkerhetsreglene ved BLW
Disse reglene gjelder ALLTID når du gir barnet ditt mat.
1. Gi aldri mat til barnet før det kan sitte stødig i en oppreist stilling (på fang eller i barnestol), om enn med støtte. Om barnet tipper bakover eller fremover når det sitter slik, er det ikke klart for å spise fast føde alene. De fleste barn greier å sitte slik i 6-månedersalderen, ikke før.
2. Unngå åpenbare kvelningsfarer i matveien, f.eks. pølse kuttet i runde biter. Selv om det kan tenkes at flest barn kveles av pølse fordi de får det så utrolig ofte… er det best å unngå hele druer og store blåbær etc.
3. Små barn skal sitte stille og spise. Hvis barnet kan gå eller krype bør det ikke få ha med seg mat på gulvet. Det krever konsentrasjon å manøvrere maten i munnen.
4. Bruk aldri fingeren til å fiske ut ting fra barnets munn. Unntaket er ved førstehjelp, og selv da skal man bare fjerne ting man kan se. Det er farlig å fiske rundt etter eventuelle biter, da man kan dytte dem lengre ned i luftveiene ved et uhell.
4. Aldri, aldri la barnet ditt spise uten oppsyn.
Krysser herved fingrene for at ingen av dere vil trenge førstehjelp for stengte luftveier, men det gjøres slik. 
Ved full blokkering av luftveiene hos bevisst pasient under ett år:
- Ryggslag: Legg barnet på magen over armen din slik at hodet holdes lavest. Slå hardt 5 ganger med håndbaken mellom skulderbladene.
- Brystkompresjoner: Snu barnet på ryggen. Gi 5 hurtige støt med to fingrer på brystkassen, midt mellom brystvortene.
- Inspiser munnhulen for fremmedlegemer som eventuelt har kommet opp.
- Hvis fremmedlegemet ikke er kommet opp, gjenta alternerende serier med ryggslag og brystkompresjoner.
Dette er ved fullt blokkerte luftveier, dvs. at barnet ikke hoster, gråter eller prater. Hvis de greier det, kommer det fremdeles luft til -da bør man i stedet oppmuntre til hosting hvis det er mulig. Hosterefleksen er den mest effektive måten å fjerne mat og andre blokkeringer på dersom luft kan dras inn i lungene.
Og: Virker ikke førstehjelpen, ring 113 for øyeblikkelig hjelp.
Når uhellet er ute
Fikk følgende historie servert på FB i går, fra en mor som nettopp begynte BLW-reisen sammen med barnet sitt:
«Da har jeg altså prøvd førstehjelp allerede. Dampet så vidt eplebåter, han bet av en stor bit som han ble sittende å suge på, og plutselig store øyne, ingen lyd og et forvridd ansikt. Gråt etterpå. Huff.
Underlig nok tok det hele helt med ro. Løftet han opp, la han over armen min med hodet nedover og dunket han i ryggen. På tredje lå biten på gulvet. Han gråt litt, men var raskt ute å strekke seg etter maten igjen, så jeg lot han prøve, men uten eple. Ristede brødfingrer.
Fikk en reaksjon etterpå der jeg fikk vondt i magen og superdårlig samvittighet, og han endte med å sove formiddagsblunden på brystet mitt. Det jeg tenker er at det var enkelt å få opp biten, men hva om jeg ikke får det til neste gang.»
Denne mammaen har en mann som reiser mye i jobben så hun er alene med barnet endel:
«Jeg kjenner på det at jeg er der alene med han. Jeg får lyst til å kutte ut hele greiene pga det som skjedde i dag, men samtidig så er dette en metode sol virker så uendelig logisk for meg med tanke på å bli glad i mat. Jeg er selv en hobbykokk og ønsker veldig at mine barn skal bli allsidige i matveien.»
Det må være forferdelig skremmende å oppleve dette. Heldig, heldigvis hadde hun lært seg førstehjelp. Det bør vi alle kunne, BLW-ere eller ikke. Man kan ikke beskytte barnet 100% mot ting som kan settes i halsen.
Med hjertet i halsen
Senest i går satt jeg med hjertet i halsen og så noen mate en veldig liten baby, liggende i et bilsete, med fruktmos. Eller det kan være småstein i oppkjørselen, eller en matbit som storesøs har kastet på gulvet.
Min personlige holdning til kvelningsfare ved måltider er at man før eller senere blir nødt til å introdusere biter. Barnets brekningsrefleks sitter langt fremme på tunga i 6-måneders alder. Dette hjelper til å beskytte svelget og luftrøret ved at barnet «brekker» maten fremover hvis den kommer for langt bak.
Hos eldre barn er brekningrefleksen plassert mer som hos en voksen -nær luftrøret. Etter min oppfatning er det derfor like greit at de får øve seg på å manøvrere biter med tunga mens de ennå er mer beskyttet av babyrefleksen sin.
I tillegg lærer barn som mater seg selv med fast føde seg ikke til uvanen med å suge i seg most mat, noe som selvsagt kan føre til at den farer rett bak i halsen. Man bør kanskje derfor være særlig obs om man begynner med BLW etter å først ha skjematet barnet en del. BLW-barn lærer somregel å tygge og spytte ut før de lærer å svelge (til mange foreldres fortvilelse).
Men. Som historien over viser, så kan man aldri være helt trygg. Derfor sikkerhetsreglene.
Bilde og uthevet tekst fra Legevakthåndboken.