Asian oxtail soup in a crock pot

Baby Led Kjøtt -en guide til hvordan.

Kimchi jjigae, en nydelig blanding av tre av våre absolutte favoritter:
Smelt-på tunga pork belly (alle), nudler (barna) og fermentert kål (meg!!).
Oppskrift  følger en dag 🙂 

Kjøtt er:
1. Et norsk band (1979-1981) som var en slags forgjenger til Raga Rockers.
2. Tema for et av de vanligste spørsmålene folk stiller rundt BLW.

Vi vet jo alle at det er livsviktig at barn får i seg nok jern fra 6-månedersalderen, da jernlageret begynner å tømmes da.  Og fordi helsesøster sier det.

Samtidig, siden BLW dreier seg om å dele maten man selv spiser med barnet, så ønsker man jo ofte å servere kjøtt f.eks. til middag, all den tid majoriteten av norges befolkning fremdeles ikke er vegetarianere.

Men hva skal man gi?

I brosjyren fra Helsedirektoratet står det endel om at man kan kjøpe sitt eget kalvekjøtt og finmale det før man blander det i barnets mosede mat.  Eh, ja.  En dag, når jeg har sagt opp dagjobben og kjøpt kjøttkvern til Kitchn Aiden kanskje…
Inntil den tid fortsetter jeg som før, dvs. med å gi barnet det kjøttet jeg selv spiser.  I omtrent samme fasong.
For så enkelt er det.  Har du koteletter til middag, får barnet koteletter.  Har du kjøttkaker, blir det kjøttkaker.

 

Samtidig er det ikke til å stikke under en Antilop at enkelte kjøtt-retter er enklere enn andre å håndtere for barnet.  De har faktisk ikke motsatte jeksler til å male maten med før de er godt over to i noen tilfeller, så det å male harde, seige ting til grøt er ikke 100% enkelt, selv om gommene er ganske harde i seg selv.

Det man vil (for seg selv også, forsåvidt!) er at kjøttet skal smelte i munnen, ikke være en tyggis.  Så her er en inspirasjonsliste til ting man kan tenke på mht. kjøtt-servering for de aller minste.
  • Tenk korte kjøttfibre.  Dette trenger ikke å bety malt kjøtt; f.eks. kyllingvinger, oksekjøtt skåret i skiver på tvers av fibrene eller tynne svinekoteletter har ganske korte fibre som er lette å male for tannløse gommer, men samtidig lette å holde hvis det er skåret i fingerstore biter.
  • Bruk stekeovnen.  Mange vil ofte tenkte at kokt kjøtt er best fordi det er mykt, men ovnsbakt kjøtt kan være minst like mørt, ikke minst fordi vi har en tendens til å under- eller overkoke kjøtt så det egentlig blir en ganske tørr skosåle.
  • Høyt fettinhold.  Saftig kjøtt er generelt lettere å tygge enn magert kjøtt.  Tenk kalkunbryst vs. ribbekjøtt, eller svinekotelett vs. nakkekotelett.  Eller kyllingbryst vs. kyllingvinge.  Som del av et sunt og variert kosthold, etc.
  • Marinering gjør kjøttet mørere.  Det var vel et av hovedpoengene med marinering en gang i tiden.
  • Ikke overstek.  Tørrstekte ting er vanskelige å tygge.  Ikke smaker de godt heller.
  • Kjøtt er ikke bare middag. Ønsker du å øke kjøtt-eksponeringen har vel ingen takket nei til litt middagsrester til lunsj og kvelds.
  • Ikke nødvendigvis kjøttdeig og farse.  For det første har vi en kjøttdeig-hatende fireåring i hus (minsten elsker det), men more importantly så biter de ofte bare av svære biter og svelger dem hele hvis det er f.eks. kjøttkaker, i tillegg til at saltinnholdet i disse produktene ofte er høyt.  Grillpølser og denslags er supre eksempler på ting ungene mine sluker hele for så å få litt vondt i magan etterpå.  Curse you, barneselskap.  Selvsagt er kjøttdeigmat digg, men det er ikke det eneste alternativet, mener jeg bare å si.
Gode kjøtt-ting vi liker å servere for små gommer (det er mulig at det bare er en liste over ting *jeg* liker, men hey, det er min blogg!):
Men for å gjenta det viktigste:  Server det du selv spiser.  Hver dag.  Klarer ikke barnet å få i seg noe særlig, så er det helt greit!  Målet med mat det første året er at det får utforske teksturen, smaken, lukten, følelsen av å holde maten i hånden.   Food is for fun until they are one.  Har du en helt uspiselig svinekotelett med supersterk chili til middag så får barnet litt pupp etterpå, og alle er fornøyde.  Husk også at det er mye god næring i kjøttsaft, så hvis barnet suger på litt medium stekt biff i en halvtime så får det faktisk noe i seg.

Den eneste grunnen til å tilpasse maten som jeg beskriver her, er at lykken over å se barnet gafle i seg av ens egen yndlingrett er nesten ubetalelig.. det er en av mine hovedgrunner til å drive med BLW.

Lykke til!

About the author: Klissi Mandarin

Leave a Reply

Your email address will not be published.