KJÆRE TV2, BABY LED WEANING ER VERKEN TRENDY ELLER FARLIG… :: ET ÅPENT BREV TIL BIRGITTE, SONJA, GOD MORGEN NORGE OG TV2

Kjære TV2.  Jeg er glad dere ikke mottar lisenspenger fra meg, for da hadde jeg vært nødt til å si opp lisensen min akkurat nuh.
Barn, 6-7 mnd, spiser grøt helt selv.  OK så kan
jeg ikke garantere at hun ikke er alvorlig
underernært, men hun har alltid hatt gode
jernlager og vært i overkant energisk.  Fett-
armbåndene varte *lenge*…


Se også: Hva er vitsen med BLW??

Siden jeg flyttet tilbake til Norge for ca. 8 år siden har jeg gradvis vent meg til lavpannede “nyheter” på TV av typen “se her har det skjedd noe litt komplisert og viktig.  Her er en person det har berørt, som ikke har peiling men som uttaler seg likevel”, og “politikere blir intervjuet av folk som ikke tør å legge press på dem”.


Men noen ganger blir jeg likevel litt sjokkert over det lave nivået på journalistikken deres. La meg først av alt påpeke at jeg ikke har TV.  Så jeg har ikke sett noe innslag på TV om dette, og baserer følgende vurdering på artikkelen fra underholdnings-siden deres.
Kanskje det er noe av problemet.  Her ligger en artikkel om barn og spising mellom “Carina Dahl [hvem? Red. anm] hemmelighetsfull om sydenturen med Northug” og “Friske herlige sensommer-drinker” -hvis denne typen journalistikk er det Underholdning egentlig dreier seg om så forstår jeg jo at BLW kan ha blitt et noe utfordrende tema.

For å oppsummere, TV2.  Dette er den verste journalistikken deres jeg har sett om “alternative tilnærminger til babyer” siden dere hadde et innslag om bæretøy av en fyr som tydeligvis ikke hadde peiling (sa f.eks. at barn kan sitte i bæremeis fra 4-6 mnd, var det..?! Hallo?!).  Disclaimer:  Jeg er ikke Dr. i rett felt, så selvsagt er det nok mye jeg ikke vet om barns kosthold og klinisk ernæring.  Men:  Jeg er selv tidligere journalist, og selv om jeg ser at dere har snakket med de to kildene man bør ha, så er det jo også noe med å tenke om hvorvidt de to kildene gir et balansert bilde.  Dere beskriver dette som en “utenlandsk trend”, men har ikke hatt gidde til å snakke med en eneste “utlending”!

I Storbritannia er element av BLW allerede innarbeidet i offentlige retningslinjer på en helt annen måte enn her, antakelig fordi Rapeley, som “oppfant” BLW eller iallfall populariserte det, jobbet som barnematings-konsulent for UNICEF UK i flere år.  Kanskje det hadde vært greit å kontakte noen der for å få den andre siden av saken, f.eks.?  Det tar ikke særlig mye mer ressurser enn å ringe etablissementets hotline til Helland.  Dere sier heller ikke noe om hva i alle dager som får folk til å utsette barna sine for denne farlige, underernærende trenden.  Jeg oppfatter artikkelen deres som endimensjonal, ubalansert og overfladisk (som frokost-TV jo må være, siden det vises før folk flest greier å uttale navnet sitt engang, men dog).


Ideen om at man må venne barnet til finmoset mat henger igjen fra den gang vi syntes det var lurt å gi grøt til barn på 3.5 mnd.  Det er rett og slett litt gammeldags.  De fleste barn på 6 mnd greier fint å spise selv, og ikke minst, de elsker å gjøre det!  Mestringen i ansiktet deres når de får tak i det glatte blåbæret eller den halvspiste kyllingvingen er belønning i seg selv.

Håper neste gang at dere tar dere litt bedre tid til å beskrive hva BLW-foreldre gjør.  Vi prøver rett og slett å la våre barn få smaken på vanlig, sunn og god mat fra dag en, men vi lar dem ta det i sitt eget tempo.  Det er verken mer “utenlandsk” eller eksotisk enn som så.

Så i detalj, hva er galt i artikkelen?  Let me count the ways.  
1.  England er ikke et land!  Vær så snill.. Det heter Storbritannia*.  Jeg har inntrykk av at det er like mange BLW-unger på nordsiden av Hadrian’s Wall, for å si det sånn.  Og dette indikerer til meg TV2 sitt nivå av oppmerksomhet rundt detaljer.  

BLW handler som dere helt riktig sier om “å la barnet spise selv fra dag én og selv styre overgangen fra amming til fast føde”. 

Men der slutter det riktige.  

2.  “så snart barnet selv viser interesse for fast føde, skal de selv få lov til å gripe maten og putte det i munnen uten foreldrenes hjelp” -dette stemmer IKKE.  De fleste barn vil gripe etter mat fra 4-måneders alder, fordi de da begynner å putte hva det måtte være i munnen.  Men det betyr ikke at de er klare for mat.  BLW postulerer at det er viktig at barnet før det får fast føde
a) er minst 26 uker (6 mnd)
b) kan sitte stødig på et fang eller i en spisestol i en oppreist posisjon.  Ellers har de jo ikke mulighet til å spytte ut mat de ikke ønsker å ha i munnen lenger (jfr. folk som skjemater barna sine liggende i vippestoler -jeg fatter ikke at de tør!).
c) viser spesifikk interesse for mat, og ikke lar seg avlede f.eks. med en skje eller leke mens det sitter på fanget ved bordet.
d) Utstøtingsrefleksen, som gjør at barnet dytter fremmedlegmer ut av munnen, må være borte.
3.  “Hvis man skal følge dette slavisk, vil dette innebære at foreldrene ikke skal blande seg i spisingen” -dette stemmer IKKE.  Foreldrene vil kontrollere hvilken mat som tilbys barnet, all den tid de ikke selv mestrer å åpne kjøleskapet (nyt det mens det varer, folkens).  Men ja. Man putter ikke mat i barnets munn.  Har du prøvd å bli matet?  Prøv det.  Du får ikke lov å snakke, og kan kun kommunisere med ansiktsuttrykk hvorvidt du er sulten eller mett, om det skal gå fortere eller saktere… Det er faktisk veldig ubehagelig.

Fra dag 1 vil et friskt og normalt utviklet ammebarn spise det de trenger, og om mor er på nett, når de trenger det.  Hvorfor skal dette endre seg når de begynner med fast føde?  Man fortsetter med melk når barnet ber om det, og tilbyr sin egen faste føde når man selv spiser.  Barnet bestemmer da selv om det vil spise og hvor mye.  Men vi bestemmer hva som ligger på bordet.

4.  Grøt og mat som er most er heller ikke en del av BLW. Det skal være mat i biter.  – Dette er FEIL.  Mange gir grøt i begynnelsen som ganske klissete eller som “pannekake”, dvs. med redusert væskemengde, så barnet kan spise den selv.  Men ja.  Det går faktisk an å leve helt fint uten grøt.  Grøt er en viktig jernkilde, men ettersom de fleste BLW-barn gjerne kaster seg over rødt kjøtt og broccoli med gusto fra dag en, så er det ikke livsviktig.  Har sjekket jernlagrene hos begge mine barn, og de har vært helt OK, uten kjøpegrøt, og med hjemmelaget grøt fra ca. 8 mnd (da greier de fleste å putte en skje i munnen uten hjelp).
Most mat er selvsagt lov.  Har vi potetmos så gir vi potetmos.  Men man moser somregel ikke ting som man ikke ville most til seg selv.  Mos er 
a) Vanskelig å få i seg for barnet
b) Ofte ispedd vann, noe som reduserer næringinnholdet per volumenhet
c) Ofte en blanding av flere ingredienser, noe som gjør at barnet ikke vet hvilken smak man kan forvente av mosen.  Broccoli-mos og spinat-potet-mos ser nesten likt ut, f.eks.  Men det smaker helt forskjellig.  Man tenker seg at det er bedre for barnet å bli kjent med maten i sitt eget tempo, ved å bruke lukt og taktilsansen.  Noe enhver ernæringsfysiolog bør være enig i, da det fremmer matglede.
5. -I den maten de klarer å putte i seg er det svært lite jern, sier overlege ved Rikshospitalet, Ingrid B. Helland. – Jeg skulle gjerne spurt Helland hvor mange BLW-barn og tilvenningsprosesser hun har observert. Våre barn har spist f.eks. rødt kjøtt, broccoli, og sardiner på brødet fra dag en med mat.  De greier fint å spise grøtpannekake ved 6 mnd (f.eks. laget av havre og hirse som har mye tilgjengelig jern).  Sammen med brødmåltid får de et kvart til et halvt shotglass sitrusjuice.  Det er sant at de ikke får i seg supermye i begynnelsen, men det er også sant at barns jernlager somregel ikke er skåltomt ved 6 mnd.  Er man bekymret kan dette måles hos lege.

6. – Det blir lett bare smaking, mens det er morsmelken de ernæres på, noe som ikke er tilstrekkelig i den aldersgruppen, fortsetter Helland.  I de offentlige retningslinjene står det faktisk at morsmelk skal være hovednæring til 12 mnd.  Bortsett fra jern og d-vitaminer er morsmelken til en velnært kvinne kaloritett og inneholder det et barn trenger.  Evt. problemer med dette kan selvsagt skyldes mors kosthold mens hun ammer, men det er en annen debatt.


7. -Hvis barnet får biter de ikke behersker, så kan de sette maten i halsen. – Supersant! Men før eller siden må barn spise biter, ikke sant?  Og når de er veldig unge så ligger brekningsrefleksen langt foran på tunga, for å kompensere for manglende evne til å manipulere mat i munnen.  Når de blir eldre og flinkere, flyttes brekningsrefleksen bakover til der den er i svelget hos oss voksne.  Dvs. at det diskutabelt er tryggere for små barn med biter, fordi de vil brekke seg lenge før maten kommer bak i halsen.  Jeg har observert mange små barn som har spist selv, og aldri sett noen få noe i luftveiene.

I tillegg lærer BLW-barn å tygge før de kan svelge.  Tyggebevegelsen er en naturlig forlengelse av kjevebevegelsen ammebarn lager når de melker brystet, men det å flytte maten bakover i munnen med tunga er komplisert og tar tid å lære.  Det er derfor man ofte ser små skjematede babyer “dytte” maten ut med tunga (det, og utstøtingsrefleksen de ennå har når man begynner for tidlig). Mose-barn lærer seg ofte å suge maten av skjeen og svelge den rett ned, nesten som melk.  Da blir det selvsagt ubehagelig og potensielt farlig når biter kommer på banen, fordi de suges rett bak i svelget.  BLW-barn styrer bitene i munnen fra dag 1, de får øvelse i det og blir vant til det.
Vi kan selvsagt alle baby-Heimlich.  Og det burde alle foreldre kunne uansett foringsmetode.  Og vi mater iallfall ikke barna liggende i en vippestol…

8. Hvis man får biter man ikke behersker ofte, kan dette utløse brekningsreflekser, som heller ikke vil fremme spising, sier Helland.  Jeg er uenig.  Får man biter man ikke behersker fullstendig, så lærer man seg å beherske dem.  Man lærer seg ikke å beherske biter av å spise mos!  Barn 1 hos oss brakk seg (kastet ikke opp altså, men du vet, harket litt) to ganger da hun fikk mat første gang.  Så lærte hun at det ikke var superlurt å putte halve skiva i munnen på en gang, og begynte å ta små biter i stedet.  Det interessante er dog at om barnet brekker seg så virker det ikke som det bryr dem noe særlig, de bare spiser videre.  Det kan være ubehagelig for oss voksne, men så lenge vi ikke reagerer særlig så tar barnet seg sjelden nær av det.  De er kanskje vant til å gulpe og kjenner følelsen av mat som beveger seg oppover, hvem vet?

Men for all del, har man et sensitivt barn som er i faresonen for å utvikle spisevegringsproblematikk så må man jo ta hensyn til det.

Håper dere tar dere bedre tid til research neste gang.  Gill Rapeley pleier å være grei til å stille opp til intervju etc. såvidt jeg forstår 🙂

På forhånd takk om dere kom dere gjennom monsterbrevet.  Kom gjerne hjem i rotehuset mitt og film barna mine (4.5 år og 16 mnd respectively) mens de spiser kyllingvinger og kimchi, for å snakke om hvorfor jeg mener det er like greit som å gi dem Nestle-grøt og mosede grønnsakterninger.  Hjertelig velkommen skal dere være.

*Edit.  Det er en nasjon, jeg er med på det.  Men ikke en uavhengig nasjonalstat, sånn som det impliserer når det settes ved siden av Australia.  England og Wales, jeg er med.  England og Australia er som å skrive… Jeg vet ikke.  Kurdistan og Azerbaijan.  OK, vanskelig å finne sammenlikningsgrunnlag her men dere vet hva jeg mener 😉

16 Comments

  1. Hæ? Er heilt forvirra… Dette har eg alltid gjort med mine barn…. Trudde det var det mest naturlige i verden… mat… La dei få ta, føle,smake på maten. Sjokkert over at DETTE i det heile tatt er noko ein må forsvare.

  2. Interessant blog! BLW har gitt barna mine tilgang til familiens matfellesskap fra dag en, mat dreier seg ikke bare om næringsstoffer og kalorier, men er en grunnleggende sosial ferdighet. Bra påminnelse at morsmelk/erstatningsmelk faktisk skal utgjøre grunnstammen i kostholdet frem til 1 år.

  3. Tusen takk for at du deler 🙂 VI skal snart begynne med mat da minsten er 5,5 mnd og nyskjerrig på BLW da størstemann på 11 år ble skjematet så lenge da det var så vanlig og anbefalt men for ett styr og han ville ikke ha det heller, så han spiste ikke mat før han var ett år ca. Skal kjøpe økologisk søtpotet og begynne såvidt med det tenkte jeg 🙂

  4. hck

    Flott undervist! Menneh – jeg finner ikke TV2-artikkelen du refererer til sån umiddelbart mellom spy og sex og kjendisnytt, kan du mate meg en link med teskje (heh)? Vi praktiserer forresten grøt og yogurt etter hvert her! Har ei handspikka treskje (kjøpt) som minsta spiser med. Et par munnfuller får hun inn før neven tar over rollen som bestikk. Vi koker vanlig grøt, vi, da, på gryn av forskjellig slag. Og har i litt maltsirup og smør. Det er godt, det!

  5. kan fortælle som dansker bosat i Norge, at min oplevelse af sundhedssygeplejerskerne her i Norge, ikke er bedre end den var i Danmark.
    De har kun EN tilgang, og KUN en. ALTING nyt som de ikke selv kender til, er farligt og advares kraftigt imod.
    At min mand havde barsel istedet for mig ( jeg kunne ikke få barsel i Norge, da jeg lige var flyttet hertil), var direkte uhørt nede hos sundhedssygeplejersken her i Norge.
    Og var lige ved at koste os en anmeldelse til kommunen.
    For tænk engang: det var jo for underligt at mamma aldrig kom med til samtalerne dernede. At pappa kom hver gang, var ubetydeligt. ( at jeg jobber, fordi jeg inte kan få barsel, og at jeg jobber fra 8-17 hver dag er også ubetydeligt. Jeg skal da alligevel møte op hos hende, et par gange om mdr, ellers er det for underligt. Gad vide om mændene der ikke har barsel, får samme omgang vrøvl?)
    At foreslå BLW til vores Helsesøster, er jeg direkte redd for.
    Det er jo nyt og ukendt ( for hende – ikke for os andre som har brugt det i generationer).
    Om det ikke står i hendes utdannelsesbøker, da går det virkeligt inte.

    Hun har selv i skarpe træk fortalt at vi skulle bruke den gamle metode ( mad fra 4mdr osv). Alt vi har fået ud af det, er en dreng der inte vil spise det han skal.
    Han er nysgerrig omkring maten, vil gjerne prøve nyt, men kan under ingen omstændigheder klare de volumer helsesøster vil at han skal. Han kastet op i stråler hver dag. Hver dag gik han glip af 1-3 måltider der alle røg op igjen.
    Da fik jeg over til BLW. Da spiser han, stille og lugnt i hans tempo, og han kaster inte op længere. Og nu tager han igen på som han skal.

    De gamle metoder er gamle af en årsag: der er kommet nye og bedre. Og kun en socialdemokratisk stat kan tro at man kan sætte spædbørn i kasser, og at de alle er ens.
    Vi forældre bør ikke falde for deres gale ideer om at alle barn er ens, eller kan styres til at spise.
    Kun en galning kan mene dette.
    Den eneste grund til at andre gjør det, er fordi de er så autoritetstro.
    "Om alle gjør det, må det jo være rigtigt"
    Hvem i alverden fik den underlige ide, at spædbørn skal styres når det kommer til mad?
    Selv måltiderne har vi nu fra helsesøster styret til punkt og prikke.
    kl.8, kl.12 kl.16 osv
    Hvem er det, der så uvidende at de tror baby kan klokken?

    Min baby er inte sulten der og ender med måltider hvor hver 2. måltid blir spyttet op, så han bare får 1/2 af hvad han trænger af kcal, men lader jeg ham selv styre det, da får han præcis det antal kcal han skal ha.
    Kun en galning kan tro at babyer skal styres.
    De kan inte have haft barn, de som har valgt dette, i sin tid.

    1. barnes12_wp

      Takk for at du deler historien din. Synd at du har endt opp med en så gammeldags helsesøster! Dessverre høres det jo ut som om den faglige oppdateringen ikke er helt på nett.. Det står jo tilogmed i de blodferske retningslinjene fra i fjor at amming anbefales frem til 6 mnd. Så bra at du har funnet noe som funker for dere til tross for alt!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *