child decorating cheesecake

Når barnet ikke spiser som man skulle ønske :: “Barnet mitt er x måneder og spiser så lite. Hva skal jeg gjøre?!”

child decorating cheesecake
Noen barn liker faktisk bedre å pynte kaken enn å spise den med hud og hår.

Ja.  Mat er et fett, helt til de er ett, som jeg liker å oversette det med i hodet.  BLW-mantra nummer en.  Alle vet det.  Men hva betyr det egentlig?  Hva om barnet virker å spise veldig lite sammenliknet med de andre ungene i barselgruppa?

Et av de vanligste spørsmålene jeg får i innboksen er nemlig noe a la “barnet mitt er nå x måneder, men h*n spiser fremdeles nesten ingenting. Hva skal jeg gjøre?! Jeg har prøvd alt!”

Det er diverse varianter her; noen barn vil nesten ikke ta i maten, langt mindre putte den i munnen, mens andre er ekstremt glade i å slikke på ting… de bare svelger det liksom ikke.

Det er ikke rart foreldre blir bekymret.  Så la meg gå gjennom problemstillingen steg for steg.

1.  Hvorfor er folk bekymret?  Er dette valide grunner?
2.  Hva betyr egentlig “mat er ett fett, helt til de er ett”?
3.  Hva kan man gjøre for å oppmuntre barnet til å utforske fast føde?

1.  Hvorfor er folk bekymret?  Er dette valide grunner?

Når folk beskriver hvorfor de er bekymret, er det ofte med tanke på barnets næringsinntak -får de i seg nok kalorier, vitaminer og mineraler?

For å vurdere dette tenker jeg det viktigste er å se på barnets allmenntilstand.  Er barnet friskt, utforskende, i sitt vante humør for det meste?  Har det våte og utbæsjede bleier som vanlig?  Hvis svaret på disse to spørsmålene er ja, får barnet antakelig i seg nok kalorier.  Svært få friske barn vil sulte seg selv.  Vektøkning i seg selv er ingen indikator da barn flest blir mer bevegelige rundt 6 mnd og vektøkningen endrer seg pga. dette.

BLW-barn skal ha fri tilgang til melk, være det seg fra pupp eller flaske.  Selv om det virker som de dier i kort tid, er de på dette tidspunktet erfarne kalver og kan suge en pupp tørr på mindre enn fem minutter i noen tilfeller.  Så er barnet sprekt så får det antakelig i seg nok kalorier.  Husk også at om du har litt mindre melk så er melken fetere og mer kalori-rik per dråpe, da barnet får tømt lageret til bunns hver gang, inkl. fløteskvetten på slutten.

Morsmelk inneholder alle næringsstoffer et barn trenger, bortsett fra jern og D-vitaminer.  Som gode nordmenn gir vi alle barna d-vitamindråper eller tran, ikke sant?  Bra!  Er du bekymret for jernlageret, gå og sjekk det hos legen.  I morgen.  Husk at selv det å suge på en litt rosa biffstrimle gjør at barnet får i seg noe jern, og det er mye jern i f.eks. havregrøt og andre kornprodukt.  For å booste inntaket maksimalt pleier jeg å gi et shot appelsinjuice til kornmåltidene.

Og:  Det er ikke absolutt null jern i morsmelk, det er litt, bare ikke nok.  Det er veldig lett biotilgjengelig jern, så barnet får max utbytte av det.

I tillegg er folk av og til bekymret fordi “noen” har sagt at barnet på x tidspunkt skal spise x antall fast føde per dag eller noe i den duren.  Ikke hør på dem.  De har antakelig lest Gina Ford el.l., og deres tilnærming til det å være forelder er så forskjellig fra din at dere aldri vil være enige om noe som helst.  Du har valgt å gi tøylene til barnet ditt, de har valgt å beholde dem selv.  Det kan være vanskelig å leve med for begge parter.  Prøv å møte andre som gjør BLW og finn støtte i dem.

Og noen barn *er* bare småspiste.  Noen voksne er det også.  Noen folk på kontoret mitt er dobbelt så svære som meg og spiser en kvart av hva jeg spiser til lunsj.  Folk er forskjellige.  Det som var normalt for ditt første barn er kanskje ikke normalt for pipestilken som kommer etterpå.

Bottom line:  Sjekk jern og D-vitamininntak, ellers får friske og oppegående normale barn høyst sannsynlig det det trenger fra melk.  Pass på å spise sunt og variert selv, for begges del.  Og slutt å kikke på sidemannen i barselgruppa eller høre på svigermor.  De gjør sin greie, du gjør din.

2.  Hva betyr egentlig “food is for fun until they are one?”

I retningslinjene til Helsetilsynet står det at man skal *begynne* med tilleggskost når barnet er seks måneder.  Det heter tilleggskost for en grunn -det skal være et supplement til barnets melk, ikke en erstatning.  I BLW får barnet selv bestemme overgangen.  Det er helt grunnleggende for BLW-ideen at det skjer i barnets eget tempo.

Noen barn elsker mat og kaster seg over det, andre elsker puppen.  Begge deler er OK.  Få tenåringer lever på melk alene.

Slagordet betyr også at mat skal være en utforskning.  Det skal være en lek.  Se på barnet som håndterer maten, det utforsker nesten alltid.  Noen barn vil ikke engang ta i mat, men de ser ofte på maten, og de observerer andre som spiser.  Det er som med alt annet, noen barn har fingrene inni stikk-kontakten så snart de kan krype, andre nøyer seg med å se på, men de lærer kanskje endel likevel.  La maten være gøy.  Det er ikke en konkurranse om hvem som kan trappe ned på melken først.

Det å la barnet tilvennes i sitt eget tempo lærer barnet å stole på sin egen kropps signaler om når det er mett.  Føler barnet ikke for å spise mer, så har det kanskje, eller høyst sannsynlig, fått nok.  Pass på å ikke lære barnet å ignorere disse signalene om metthet for å trygge din egen usikkerhet om hvorvidt det har spist “nok”.

Til sist betyr dette at man stoler på at barnet tar til seg det som det har behov for, gitt et næringsrikt matutvalg.  Det kan være vanskelig, og vi blir hele tiden bombardert med beskjeder om at vi ikke vet nok, ikke kan nok, etc. til å mate barna våre.  Men BLW-ideen er bygget om at barnet fra dag en har visst hva det trenger, og spist i sitt eget tempo til det selv er mett.  Barnet ditt holder på med det samme fremdeles, selv om det ikke har utviklet seg sånn som du så for deg.  Noen barn kutter melkemåltid etter et par dager, andre lever nesten utelukkende på melk til de er omtrent ett år.  Man bør forsikre seg om at de ikke har jernmangel, men så lenge de vokser og har det bra så ville jeg personlig ikke vært bekymret.

3.  Hvordan kan man oppmuntre barnet til å utforske fast føde?

La meg først si at det å lage spesiell mat til barnet, leke fly med skjeen, sette iPaden på bordet for å distrahere mens du putter mat i munnen på babyen, etc…. Det er ikke galt, men det er ikke kompatibelt med å la barnet ha full kontroll over hva det putter i seg.

Er du bekymret over smaksvinduet og at barnet ikke utforsker nok smaker?  Noen barn er supersmakere, og ting er veldig overveldende smaksmessig for dem, noe som gjør dem kresne.  Kanskje ditt barn er slik, eller rett og slett følsom for taktile sanseinntrykk som gjør at det tar lang tid å bli vant til å ha noe annet enn puppen i munnen, for ikke å snakke om å svelge det.

Det beste du kan gjøre vil jeg si er å spise veldig variert selv -spis maten du vil barnet skal like, så kommer smaken ut i morsmelken.  Drikk noen kopper kanelte eller spis litt hot chili eller hvitløk, og lukt på melken dagen etter, så finner du ut at de får smakt på veldig mye bare gjennom melken.

Husk at det tar i gjennomsnitt 18 eksponeringer før et barn aksepterer en ny smak eller matvare.  Ikke la være å presentere ting du ikke tror at barnet kommer til å spise.  Plutselig en dag går det ned.

La barnet spise i fred.
Noen barn får prestasjonsangst og vil ikke spise når noen sitter og ser maten i dem, forståelig nok.  La dem være i fred.  Ta oppvasken i mens eller rydd litt på kjøkkenet -man må aldri forlate barnet med mat, men man kan holde et øye med dem på en meter eller to avstand.

Pass på at barnet ikke er altfor sultent eller altfor mett til måltidene.
En supersulten unge vil ha melk, fordi det forbinder melk med metthet, ikke disse rare matgreiene som må tygges og alt.  En mett unge har ikke lyst på mat fordi magen er full.  Begge deler må respekteres.  Har ungen akkurat hatt masse pupp like før middag er det kanske best å tilby mat en time senere, etter at de andre har spist om det er mulig.

Ikke overvelde barnet med for mye mat.
Særlig for de aller yngste men også for noen av de eldre er det best å gi dem en, eller maks to biter om gangen.  Ellers blir de overveldet av alle matbitene og kaster dem rundt seg el.l. i stedet for å spise.

Ikke ros spising.
Du kan si “så flott at du fikk til å holde skjeen rett vei!”.  Men jeg velger å aldri si “så flink du er til å spise!” Spising er ikke en ting man er flink til, det er noe man gjør fordi man trenger mat for å bli mett.  Spising skal ikke være noe man gjør for å gjøre andre fornøyd… Which leads to…

Ikke gjør maten til en kamp.

Barn har lange antenner.  De merker om du er anspent ved måltidene.  Hvis noen du stolte på hadde virket stresset og nervøse over noe som lå foran deg på tallerkene, ville du puttet det i munnen? Probably not.  BLW er laget for å omgå dette problemet -barnet bestemmer selv.  Blir det spist, så blir det spist.  Blir det ikke spist vil barnet dekke næringsbehovet sitt med melk.  Og ja, det gjelder selv om de er 8, 10 og 12 måneder.  Vår unge på 18 måneder levde nettopp omtrent tre uker nesten utelukkende på melk og en matbit her og der, pga. at han fikk seks tenner på en gang og alt var vondt i munnen.  Han har alltid vært småspist og vil nok ikke gi fra seg melkemåltidene sine på en stund ennå.  Men han er frisk og rask og har ikke jernmangel.  Storesøs derimot spiste som en hest på den alderen.  Barn er forskjellige.

De aller, aller fleste barn vil spise fast føde og slutte med melken til slutt.  Er du i tvil om barnet ditt får i seg nok næring, kontakt legen din og hør med han eller henne om en sjekk.  Ikke la dem tvinge deg til å gi barnet rar mat, bare få dem til å sjekke barnets generelle helsetilstand og jernlager.  Så slapper du av, og kanskje slapper barnet mer av også.

Virker barnet slapt, energifattig og matt, bæsjer lite og tar til seg lite melk, kontakt selvsagt legen din da også og be kanskje om henvisning til ernæringsfysiolog.  Friske barn sulter seg ikke, men noen veldig få barn har faktisk spisevegringsproblematikk.

Men mest sannsynlig må du bare snakke med de andre rundt bordet, nyte din egen mat (som er likest mulig barnets, for da viser du jo at det er trygt!) og vips, en dag vil du snu deg og se en tom tallerken.  Jeg lover.

Disclaimer: Jeg er ikke klinisk ernæringsfysiolog.  Hvis barnet ditt virker som om det ikke trives og ikke får i seg nok mat til å vokse og leke som normalt, kontakt legen din.  Det finnes barn som har behandlingstrengende spisevegring, selv om dette er sjeldent.

About the author: Klissi Mandarin

Leave a Reply

Your email address will not be published.