Hippie, moi..?

Raisins are sweets.. right..?

Datteren vår fylte nylig to år.  Her er et vakkert bilde av gaveposene jeg i den anledning laget til bursdagsfeiringen hennes.

Kommentar fra besteforeldrene til en av baby-gjestene:  “E di hippiar eller noge sånt?”  Eh, hæ?

Dette var visstnok pga. at posen ikke inneholdt snop, men klistremerker,  en kjøleskapsmagnet og -gisp- frø med en liten potte til å så dem i.

Etter at jeg begynte med BLW, har jeg fått gjentatte beskyldninger om å være en hippieforelder.  Jeg sier beskyldninger, men egentlig er det vel ingen fornærmelse.  Jeg tolker det dithen at folk liksom sier “er du en litt sånn rar person som må gjøre alt på din egen måte, du.”

På noen felt har de angivelig rett.  Datter (2) sover fremdeles i dobbeltsenga, jeg har decampet til gjesterommet.  Jeg ammer fremdeles.  Vi har forsøkt å kvele henne med mat siden før hun kunne sette seg opp selv.  Og ja, jeg har en grønnsakhage (derav frøene, jeg tenkte solsikker, najs, liksom).

Men jeg bruker ikke tøybleier, har aldri hatt stevia-sirup/cocosa/[fyll inn random alternativt søtningsmiddel her] i hus, og synes det er helt greit for barna å gå i barnehage.  Vi driver ikke BL soving, vi har faste sengetider, og vi har ikke gjort eliminasjonskommunikasjon (vær så snill, kall det noe annet…).  Datter tisset nettop på teppet, hvorpå hun hentet potta og satte den oppå flekken, veldig fornøyd.  Der er vi i pottetreningen, kan du si.

Jeg er faktisk forsker.  Lengre fra å være hippie kan man vel knapt komme.  Jeg baserer det meste av min barneoppdragelse på empiri, ikke på synsing fra internettfora.

Det ser ut til å bli trukket linjer fra å drive med BLW til å bruke enorme mengder tid på kosthold / hjemmebakst / sunnhet / det jeg kaller livsstilsvalg ift. det å være foreldre.  Men det trenger ikke å være sånn. For meg virker det helt logisk å drive med BLW.  Det er enklere, rimer med barnets motoriske og fysiologiske utvikling, og enklere. Jeg sa enklere to ganger.. Og billigere.  Bjørns havregryn -11kr.  Nestle babygrøt -tre ganger så mye.  Og samsoving, vel, de to snorker, jeg gjør ikke. Amming:  Jeg følger WHO sine retningslinjer.

De fleste av mine britiske venner, også helt vanlige folk, har gjort det, og for meg var det ikke et alternativ å bruke livet på å lese Annabel Carmel.

Så jeg synes det er litt sjokkerende at jeg, frk. enebolig/stasjonsvogn/offentlig ansatt, kalles hippie fordi jeg ikke gir barna snop i godteposen eller kjøper barnematen min fra Nestle.  Norge er et annerledesland hvor alle er like.  Så kall meg hippie, da har jeg vel kommet frem til det er helt greitt :o)

About the author: Klissi Mandarin

Has one comment to “Hippie, moi..?”

You can leave a reply or Trackback this post.

  1. abaines - 1 August 2013 at 15:52 Reply

    Halleluja! Er så glad for at jeg fant bloggen din. Man trenger ikke være "ekstrem" selv om man ikke følger strømmen av grøt og moste grønnsaker. Vår gutt på nå seks mnd blir blodig fornærmet når vi tilbyr han grøt, men gnager fornøyd på isbergsalat. Jeg vil gjerne linke til bloggen din fra min hvis det er greit?

Leave a Reply

Your email address will not be published.