Baby led cooking :: Baby led for viderekomne del II

“Se hvor hjelpsom jeg er altså!”  Those were the days.
Det er ikke til å stikke under en tripp-trapp at
enkelte “hjelpe-egenskaper” kom fortere på banen
enn andre…

Etter at vi begynte å praktisere baby led forsyning (har funnet ut at dette resulterer i at hun til tider overforsyner seg fordi hun er redd for at pappa skal spise opp slutten av noe -men dette er en ganske fornuftig avgjørelse ettersom det er en svært reell trussel!) har vi også fortsatt med “baby led cooking”. 

Med det mener jeg ikke noe mer avva enn at datter får være med å lage mat -det har hun vel egentlig vært siden hun kunne stå selv på en stol ved kjøkkenbenken, men nå er det faktisk nesten som ekte hjelp i henne, iallfall hvis man legger godviljen til. 

I dag hjalp hun til å skjære opp løk.  Dvs. at jeg allerede hadde skåret løken i tynne ringer til den greske salaten vi hadde til restemiddagen.  Hun fikk en håndfull ringer og brukte ganske lang tid på å skjære dem i bitte bitte små biter med en kjeramisk rotkniv.  Jeg er imponert over finmotorikken!  Hun har aldri skåret seg. 

Med hardere ting som kål får hun bare bruke en litt skarp bordkniv, men dette kan sysselsette henne i evigheter på kjøkkenet.  Jeg holder nøye oppsyn når hun har rotkniven, og passer på at det ikke er fare for å skjære seg alvorlig.  Jeg skjønner sjarmen -elsket å bruke kniv selv da jeg var barn (dette var muligens medvirkende årsak til at jeg holdt ut i 12 år i speideren..?).

Det er fremdeles noe fascinerende ved en skarp kniv og det å kunne dele ting i biter, men noe av sjarmen ble borte for meg da jeg jobbet i fastfoodbransjen som ungdom og rutinemessig kuttet 10 liter salat og 15 kilo ost…

Men bortsett fra skjæring så er det mye annet hun er god til.  Hun elsker å være med å lage mat, og jeg vil jo at hun skal lære det i tidlig alder!  Til eventuell inspirasjon for andre er her en liste over hva hun kan gjøre.  Hun er nå snart tre, men har vært med på flere av disse tingene lenge.

  • Røre i kakerøre, eggerøre o.l.  med en gaffel.  Særlig bra for pannekaker, vafler eller muffins hvor det er viktig ikke å røre hardt for ikke å få seig deig.  Bruker en margrethebolle når jeg kan; de er litt tunge og har gummiring så de står godt på benken.  Har lært henne å holde med en hånd og røre med den andre.
  • Tørke av auberginskiver og denslags.  Når jeg har vasket grønnsakene får hun legge dem på et håndkle, tørke dem og legge dem videre på et fat for steking.  Ikke alltid perfekt tørk, men godt nok!  Trenger litt hjelp hvis det er mye, hun blir litt frustrert når det ikke er plass til alle på håndkleet samtidig.
  • Vaske.  OMG, hun *elsker* å vaske.  Hun har det iallfall ikke fra meg!  Hun tørker bordet, benken, gulvet, skapdørene..  Ikke alltid like hygiene-effektivt men god underholdning mens jeg lager mat.  Hun bruker en mikrofiberklut fra E-Cloth (har aldri funnet noen andre som er så gode!) med varmt vann, de tar ganske bra uten såpe.
  • Ta utav oppvaskmaskinen og tørke.  Dette har utviklet seg fra å kunne legge alt bestikket i bestikkskuffen i en haug, til å faktisk kunne sortere.  Hun får bare tørke plast-containere.. Vi har mye dekktøy, men ikke *så* mye 😉
  • Kaste i bosset. Av ukjente årsaker er det kjekt å gå med en og en bit potetskall over kjøkkengulvet og legge det i mat-resirken.
  • Helle ting oppi ting. Jeg deler egget, hun får helle det oppi deigen.  Eller hun får ta mel med en spiseskje oppi et fat.  Jeg måler opp melk i et målebeger, hun får ta det i.  Den typen ting.  Hun kan sysselsettes med dette utenfor kjøkkenet også; jeg gir henne noen ganger plastperler og tre kar i forskjellig størrelse.  Aner ikke hvorfor det er så kjekt men det er tydeligvis det.
  • Leke med deig.  Datter er ikke så glad i å kjevle -hun elsker å bruke ostehøvel el.l. til å flytte på mine utkjevlede kaker, men det fører til total maltraktering så jeg pleier å begrense henne til sin egen lille deig.
  • Og sist men ikke minst… Skrape og slikke. Man skulle tro dette bare funker når man lager sjokoladekake, men seriøst.. Gi ungen en kjele med bechamel-saus-rester i og en teskje, og det blir helt stille i tre kvarter mens man ferdigstiller moussakaen…  It’s like magic!

En av de største tingene hun vil, men ikke får lov til, er å røre i varm mat.  Det er kun tillatt hvis hun sitter på armen til pappa og han også holder i sleiva samtidig.  Vokste opp sammen med en unge som trakk en kokende kjele over seg da vi var 4, og det har traumatisert meg for livet!

Men det er nesten alltid noe hun kan ta seg til på kjøkkenet.  Da hun var enda mindre og ikke kunne gå, lekte hun i den nederste kjøkkenskuffa mens hun satt på gulvet.  Silikon-verktøy var spesielt populært da det tydeligvis var behagelig å ha i munnen. 

Vi lager sjelden fancy middager i ukedagene (eller helgene for den slag skyld); jeg prøver å lage ting jeg kan få ferdige før hun begynner å kjede seg.

Jeg tenker at det er viktig å involvere barn i matlagingsprosessen, kanskje blir det også mer attraktivt å spise maten når man har hjulpet til å lage den?  Margit Vea sier at det er sånn så da må det jo være sant!  Personlig tenker jeg også at det er en nyttig arena for læring -man lærer å veie, måle, kjemi, fysikk, tålmodighet, å planlegge, finmotoriske ferdigheter og sikkert en masse annet.  Og så syns jeg det er koselig med selskap på kjøkkenet. 

Min kjære lærte seg å bake kake da han var 10 -han fikk da beskjed om at hvis han ville ha noe, så fikk han ordne det selv.  Føler vi er på god vei til å slå den, altså.

4 Comments

  1. Matlaging er helt supert for barn å være med på! Jeg har alltid elsket å lage mat og bake, og da jeg var liten hadde jeg mitt eget utstyr å pusle med. Jeg gleder meg enormt til snuppa blir stor nok til å være med meg! Såå mye moro vi skal ha det sammen på kjøkkenet 😀 Foreløpig er hun litt for liten med sine 10 måneder, men det kommer, det kommer!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *