Som en jente

Jeg sier det noen ganger selv, jeg innrømmer det glatt.  “Ta det som en mann”, og denslags. Denne bind-reklamen* som har gått som en farsott på Facebook i det siste kan nesten få en til å ville kaste ut Mooncupen sin bare for å støtte dem.  For de uinvidde dreier det seg altså om å gjøre folk klar over at det å bruke uttrykket “som en jente” med negativt fortegn faktisk påvirker hvordan jenter oppfatter seg selv.


På bloggen til Pia om nettopp denne videoen så jeg i kommentarfeltet at en person mener at dette bare skjer “i romaner”.  Har også sett andre steder at mange mener at slikt ikke skjer i like stor grad her i Norge.  Men det gjør det.  Kanskje i mindre grad i min sosiale sfære, som er infisert med folk som ikke har TV, har forbud mot Disney-prinsesser og aldri ville drømt om å sende barnet i privat barnehage, men det skjer.

Forleden var jeg stuck med to små barn en hel dag da min mann skulle i utdrikningslag, og da jeg var redd for konsekvensene dette kunne hatt for barna (les -kvelning av spedbarn med melkesprut eller toddler med pute) ble jeg med min snille svigersøster til Soma gård.

For de uinvidde er dette utendørsversjonen av helvetes forgård (dvs. Leos lekeland); enkelt fortalt en gård hvor man kan løpe over store marker, hoppe på trampoliner og grille pølser mens man poker små lam i øyet med spisse pinner, alt til blodpris selvsagt.  Ungene elsker det.

En av attraksjonene på Soma gård er en liten “fiskeskøyte” som ligger på en av de store plenene.  Den har en liten kahytt og et stort ror bak i båten.  Akkurat denne dagen var det to jenter som lekte i båten, jeg vil anslå 4 og 6 år gamle.  Lyshårede, langhårede og kledd i pent jentetøy.  Den eldste stod bak ved roret, den yngste stod foran og speidet etter øde øyer / skatter / annet spennende som kommer rekende på en plen.

Så kom det jeg antar er pappa bort for å hente dem.  “Nå skal vi gå,” roper han.  “Nei,” svarer eldstejenta.  “Jeg er kaptein Sabeltann!” Pappa: “Nei, det går jo ikke an.  Du er jo jente.”

Jeg vet jo at “folk må få gjøre det som er best for dem”, men noen ganger er det virkelig nesten umulig å bite seg i tunga når man hører hva folk faktisk sier til ungene sine.

Hver gang jeg hører sånt blir jeg mer bestemt på at mitt barn ikke skal eksponeres mer enn absolutt nødvendig for rosa leker som sier at hun gjerne kan være lege, men da må hun ha på seg trangt, kort, rosa skjørt med glitter på (yes, Barbie, I´m looking at you!).

Og nå har vi en lillebror i hus også.  Det blir enda vanskeligere, tror jeg.  Han må jo faktisk oppdras til å vite at “som en jente” slett ikke er noen kvalitativ beskrivelse av noe som helst.  Hvor begynner man der?  Jeg drar meg allerede i håret.  Tips mottas med takk.

Meanwhile, Verizon har også en fin reklame om dette.  Heldigvis tilbyr de ikke tjenester i Norge, ellers hadde det vel gått samme vei med Telenor som med Mooncupen min…

*Mye kan jo også sies om hvor latterlig det er for en bind-produsent (som bruker enorme ressurser på å implisere at mensen er noe ekkelt og hemmelig som for all del må skjules for omverdenen) å late som om de er feminister, men alle monner drar vel egentlig?

About the author: Klissi Mandarin

Leave a Reply

Your email address will not be published.