 |
| Jeg er egentlig ganske enig i at dette er verdens kuleste pysj. Sjekk forøvrig ut KappAhl sine sider for jentepysj og guttepysj for en videre illustrasjon av hva vi forteller de respektive at de bør være… Jezus så kjedelig å være jente, spør du meg! |
ETA 2018!
Seier for likestilling og valgfrihet som både barn og forelder. Kapp Ahl har tatt til vettet og restrukturert nettsidene sine! Gratulerer! Ikke lenger eksisterer disse skillene fra for noen år siden. Det nytter å snakke om det!
OPPRINNELIG INNLEGG
Har det noe å si hva vi har på barna våre? En venninne av meg bemerket i dag at det må være vanskelig ikke å vite om babyen jeg bærer er gutt eller jente, for hvordan kan vi da vite om vi bør anskaffe noe nytt utstyr eller ikke?
Jeg kunne da helt ærlig si at det egentlig er likegyldig mtp. utstyr. Vi trenger flere gulpekluter og et nytt bilsete, men jeg føler at jeg skal greie å kjøpe begge deler uten å vite barnets kjønn.
Som min venninnes baby kommer en evt. gutt til å bli kledd i rosa bodier til han begynner å protestere. «Alle trodde han var jente de første 18 månedene, men han virker ikke å ha tatt noe særlig skade av det,» sier hun.
Hjerteknuser vs. Adm. dir.
Det er ikke så lenge siden Sinnabloggen plukket opp at NameIt solgte bodier med henholdsvis «hjerteknuser» og «adm. dir.» trykket på fronten.
Dette ble plukket opp av både Aftenposten og Klikk.no, som på sin vanlige click-bait måte, spurte hva folk syntes omdette.
Ingen skoleboller for å gjette hvilken body som var hvilken farge. NameIt hevdet i et uvanlig lite kreativt svar på tiltale at det var helt tilfeldige fargevalg, og at bodiene godt kunne brukes på begge kjønn (som forsåvidt stemmer, men det er litt på siden av poenget)*.
Det som overrasket meg i debatten (overrasket, fordi jeg stadig greier å bevare et snev av tro på verdens befolkning) var hvor mange foreldre som, mellom de forutsigbare angrepene fra antifeminister, svarte ting som «i-landsproblem», «det har vel ingenting å si, unger kan jo ikke lese uansett», «det er jo forskjell på jenter og gutter, la dem få lov å være forskjellige». Sinnabloggen måtte sperre kommentarfeltet sitt pga. kapasitetsproblem.
Begge argumentene, om enn vanlige, er også frustrerende (for en feminist som meg) lite gjennomtenkte.
For det har noe å si hva vi har på barna våre. Jeg fikk bare lyst til å komme med et reelt eksempel på hvorfor, sånn litt i etterkant av hele greia.
 |
| Min treåring er denne mannen. Minus den litt uheldige foundation-kremen, I hasten to add. Ikke plukker jeg øyebrynene hennes heller. Han er kul, og single! Samtidig! |
Pirat vs. prinsesse
I forrige uke fikk Bolle ha på seg pysj i barnehagen. Hun har to yndlingspysjer. En med Cars på (hun har aldri sett filmen men er allikevel mystisk tiltrukket av Lightning McQueen) som er en onesie, og derfor ikke særlig praktisk for barnehagebruk.
Den andre er en pirat-pysj, kjøpt i «kjedebutikk». Personlig syns jeg den er veldig fin. Hun har den for tiden enten på seg, eller går og bærer på den, og den må helst tas i vask når hun ser en annen vei.
Jeg har lurt litt på hvorfor den er så populær. Det har vært mye snakk om Sabeltann i barnehagen hennes i det siste (hun synger stadig på Hiv og Hoi-sangen), og jeg tror hun skjønner pirat-greia.
Og jeg skjønte hele greia på fredag. Da jeg skulle hente henne i barnehagen, fortalte den meget hyggelige «egentlig-blogg-designer-men-jobber-i-bhg-for-å-tjene-penger»-assistenten at hun hadde laget skattejakt for barna. De fikk et skattekart og skulle finne skatten, akkompagnert av Sabeltann-soundtracket.
Bolle hadde tilfeldigvis på seg piratpysje-toppen denne dagen. Assistenten fortalte at de andre flokket seg rundt henne, pekte, og sa «heldige henne, hun er Kaptein Sabeltann», og var veldig misunnelige og beundrende.
Hun har nok fått denne typen oppmerksomhet rundt pysjen tidligere også. Dette plagget, mer enn hennes andre Pierre-Robert fra Kiwi-ullplagg, gir positiv oppmerksomhet. Selvsagt liker hun det enda bedre enn hun gjorde i utgangspunktet.
 |
| OK, ikke alle prinsesser er patetiske og rosa. «Frozen» inneholder en herlig prinsesse-twist i slutten av filmen. Men det er allikevel best å kunne gifte seg, altså. |
Det kunne vært en prinsessekjole. Jeg har sett andre små jenter komme inn i rosa tyll, og få masse oppmerksomhet for det (interessant nok mest fra de ansatte, men oppmerksomhet likevel). Det er ikke rocket science at det fører det til at den typen outfit blir mer attaktiv å ha på seg.
Men se på rollene her. Kaptein Sabeltann -anemisk og dårlig sminket, ja, men han er sjef både på egen båt og for en hel landsby (Kjuttaviga er vel en landsby?). Han bestemmer, han er adm. dir.
Og prinsessen? Hun er, eh, en hjerteknuser. Som ser fin ut. Og har skatter.
Sabeltann er både fin og har skatter, men han er også adm. dir., han.
Bestemme selv
Hvis Bolle insisterer på å gå i barnehagen i tyllkjole, skal hun få lov til det (gitt at noen har tatt livet av meg og latt henne få lov å eie en haug med tyllkjoler). Barn skal få bestemme selv hva de vil gå i så lenge de ikke fryser i hjel, syns jeg. Derfor har hun gått i velurkjole, joggebukser og boblejakke i hele dag.
Men ikke kom og fortell meg at hva barn har på seg ikke påvirker hvordan de blir oppfattet, og hva de lærer å gjenkjenne som attraktive rollemønstre for seg selv.
*For dem som velger å tenke at det virkelig er sånn at vi som klager over dette selv skaper stereotypene, foreslår jeg at neste gang de ansatte på f.eks. NameIt spør om den fargenøytrale presangen er til jente eller gutt, så kan du svare «hvorfor spør du om det, egentlig?» og se det noe forvirrede ansiktet til den ansatte som plutselig ikke vet om de skal vende den rosa eller blå siden av innpakninspapiret utover. Skjedde med meg første gang da jeg kjøpte en hvit strømpebukse i str. 4 mnd.