Evt. «Look what I can make mummy do! When I fart, she picks me up and runs to the toilet! |
Egentlig var tanken min at jeg skulle bruke tøybleier til nr. 2, og kjøre bleieløs til nr. 3 (da jeg resonnerte at man med to barn umulig kan ha tid til å brette brettiser til en tredje).
Imidlertid har mannen min satt foten ned og sagt at this is it, så da blir stakkars Fluss, baby nr. 2, prøvekanin for både brettiser og bare rumper.
Det er morsomt, når jeg har lest meg opp om bleiefri tissing så er det uten unntak dirty hippie mums (among whose number it’s already established that I reside) som kjører på dette.
Det snakkes masse om «kommunikasjon» og «baby lets me know when he needs to pee» etc. etc.
All about Pavlov
Men det det igrunnen er, er ikke «kommunikasjon», men en god gammeldags kombo av timing og klassisk betinging. Det å tømme tarmen eller blæra er i utgangspunktet en refleksiv handling, og man betinger barna til å tømme seg på et bestemt tegn man gir (jeg bruker tssss for tissing og «bæsj, bæsj» for bæsjing.. enormt kreativt.. Angrer på at jeg ikke brukte «cheezedoodles» eller «Lok’thar Ogar» el.l.).
Betingingen skaper man ved å observere når barnet tisser (ca. hvert 15 min. for noen på Fluss sin alder) og så gi bæsje-tisse-signalet når man ser det skje. Fluss ligger intetanende og leker på matten sin, han tisser, og jeg sier «tsss». Når jeg har gjort det nok ganger vil kroppen hans «huske» signalet, og når jeg sier «tsss» følger kroppen opp med å tømme blæra.
Etterhvert får man også sekundære betingings-effekter. Jeg ser at Fluss tisser raskest hvis jeg holder ham over vasken der han vanligvis tisser. Dette vil si at vasken, og det å bli holdt over den, også har fått noe av samme effekt som verbal-triggeren «tsss», fordi jeg har sagt «tsss» så mange ganger mens han ble holdt over vasken.
I dag tisset Fluss for første gang i friluft! Dette nekter storesøster fremdeles å gjøre i en alder av 3.5 år (Fluss, til sammenlikning, er 3.5 mnd…), så jeg føler vi er inne på noe som kan være praktisk i årene som kommer. Men det tok lengre tid før tisset kom fordi jeg ikke hadde «ekstra-effekten» av vasken.
Selvsagt er det også «kommunikasjon» inne i bildet. Barnet gjør gjerne noe spesielt rett før de tisser, dvs. ligger veldig stille, sparker ekstra med beina el.l.
Fluss viser ofte tegn på lett ubehag hvis han er tissetrengt, han vifter med armene, «roper» litt og ser på meg og vil bli plukket opp. Lett å tro at han sier «ta meg med på do», men jeg tror nok heller han sier «jeg har det ubehagelig, trøst meg» på samme måte som han gjør det hvis han er sulten eller trøtt. Da han var enda yngre pleide han å illskrike hvis han ikke fikk tømt blæra.
Trim foreldre
Så til alle hippie-foreldre som trodde de gjorde noe super-attachment-parenting-ish (alle naken rumpe-bøkene * anbefaler selvsagt babybæring.. jeg foretrekker ikke å bli tisset på, og det gjør også silkesjalene mine som må håndvaskes, så Fluss har alltid bleie på i slynga!), nei, dere driver med enkel atferdsterapi. Skuff!
Men selvsagt gjør dette at man må observere barnet nøye i de periodene man kjører uten bleie, og det er faktisk givende i seg selv! Fluss liker tydelig at jeg sitter ved siden av ham i lengre perioder og leker med ham, og jeg tror alle babyer egentlig elsker å ligge med rumpa bar.
Jeg tror bare ikke det egentlig kan kalles kommunikasjon når jeg ser at det kommer en dråpe urin utav ham og derfor hiver ham på potta så han tisser der i stedet.
Det blir spennende å se om dette over tid kan føre til at han vil oppsøke potta selv når han kan bevege seg.
Og når man bruker tøybleier betyr hver do-tiss og do-bæsj ca. 5% mindre klesvask i den omgangen. Vi har ikke hatt en skikkelig bæsjebleie på flere dager, og jeg har bare kjørt uten bleie i litt over en uke.
Permisjonen blir iallfall ikke kjedelig når man må opp og ned trappa med en tissetrengt baby hvert 15. minutt.
*Er det bare meg eller er det litt festlig at noen ved navn «Gross-Loh» skriver en bok om bæsjing..?