Hvordan kan man få barnehagen med på at ettåringen skal spise selv? Helt selv!
Ja, da var det that time of the life. Minstemann begynner i barnehagen i morgen. Jeg gråter litt inni meg. Han er antakelig vår siste baby, og han er jo ingen baby lenger!
Takk for all kosen, lillemann! Snufs.
Personlig er han klar som et egg, og kommer antakelig til å løpe inn uten å se seg tilbake.
Men det er vemodig. En fase av livet er over for min del, og han har vært den koseligste ungen å henge ut med.
Men til saken. Hva sier man når yngsten begynner i barnehagen og man ikke vil at han skal mates?
Vi har allerede hatt barn i to barnehager som har gjort BLW. Her kommer derfor noen tips om hvordan man forklarer dette på en god måte til de ansatte. Av og til kreves litt innsalg!
Disse tingene kan jo også sies til andre skeptiske barnevakter.
Salgstriks for barnehagen
- Barnet får spise selv, så mye eller lite det vil, uten hjelp og i eget tempo.
End of. Så hvordan forklare dette overraskende eksotiske konseptet til barnehagens ansatte, uten å bli «Hu der dama»? - Gjør det til noe positivt. Alle ansatte elsker unger som kan spise selv.
Det er som å få en pottetrent ettåring -det sparer dem for mye mas og arbeid. «Anna liker å spise selv, og det lar vi henne få gjøre.» Score.
Så er det å forklare at hun ikke er vant til å mates: «Anna har aldri likt å bli matet, og vi putter aldri mat i munnen hennes. Fint om dere kan gjøre det samme -altså la henne spise helt selv? Hun foretrekker virkelig å spise selv.» - Forklar også hva slags biter barnet liker.
Noen barnehager skjærer skorper av alt brødet og skjærer det i småbiter -det virker jo helt absurd for barn som er vant til å få hele brødskiver, og er jo også unødvendig.
Eksempel: I bhg. 1 med storesøster var jeg ikke bevisst på dette, og endte opp med en unge som selvsagt ikke ville ha skorper hjemme heller.. Greit at vi får god supply av fuglemat, men det irriterer meg grenseløst.
Så si gjerne fra at barnet liker hele skiver hvis det er det vanlige hjemme.
Etter at personalet har blitt over seg over at barnet deres liker og greier å spise helt selv, er det vikitig å understreke at dere lar henne spise hvor mye eller lite hun vil.
«Det er helt OK om Anna bare spiser en bit ost til lunsj. Hun tar det igjen på ettermiddagen. Vi prøver ikke å lokke i henne mat, hun er bare en ujevn spiser og det går fint for oss.»
Hvis de er mottakelige har jeg slengt på at jeg aldri skryter av barna når de spiser. Man er ikke flink til å spise; spising er noe man gjør når man er sulten, og når man er mett stopper man. Men her må du se an ditt publikum.
Det var det. BLW er jo egentlig det enkleste, tilogmed i barnehagen! Lykke til!