Noen *veldig få* barn er supersmakere. Ting er veldig overveldende smaksmessig for dem. Dette gjør dem skeptiske til mange matvarer.  Kanskje ditt barn er slik. 

Noe vanligere er det at babyen rett og slett er følsom for taktile sanseinntrykk. Dette gjør at det tar lang tid å bli vant til å ha noe annet enn puppen i munnen, for ikke å snakke om å svelge det. Slike barn vil være forsiktige når de putter ting i munnen, også mat.

Andre igjen er bare litt forsiktige av seg, sånn av personlighet generelt. Dette speiler seg selvsagt også i villighet til å smake nye matvarer. Det kan da ta lenger før barnet føler seg trygg nok på det nye til faktisk å smake.

Å forstå hvorfor barnet handler som det gjør kan hjelpe oss voksne å være mer tålmodige ved bordet.

Det beste du kan gjøre med en veldig selektiv baby vil jeg si er å spise veldig variert selv -spis maten du vil barnet skal like, så kommer smaken ut i morsmelken. Drikk noen kopper kanelte eller spis litt hot chili eller hvitløk, og lukt på melken dagen etter, så finner du ut at de får smakt på veldig mye bare gjennom melken.

Husk at det tar i gjennomsnitt 18 eksponeringer før et barn aksepterer en ny smak eller matvare. 

Ikke la være å presentere ting du ikke tror at barnet kommer til å spise.  Den raskeste måten å få barnet til å spise «vanlig» mat er å demonstrere matvaren jevnlig.  Plutselig en dag går det ned.

Barns preferanser varierer omtrent fra time til time når de er små. Det som var urk i går kan bli en favoritt neste uke.  Skriv gjerne en inspirasjonsliste til deg selv på kjøleskapet så du varierer selv om barnet avviser det meste.

Og husk: Food is for fun… spises ikke middagen tar ungen det igjen ved brystet senere.

Noen barn får «prestasjonsangst» og vil ikke spise når noen sitter og ser maten i dem, forståelig nok. Andre blir veldig fort distraherte av andre ved bordet.  Prøv å la babyen være «i fred» ved bordet.  Instruer eldre søsken til ikke å kommentere hva babyen gjør.

Ta oppvasken i mens eller rydd litt på kjøkkenet –man må aldri forlate barnet med mat, men man kan holde et øye med dem på en meter eller to avstand.

En supersulten unge vil ofte ha melk, fordi det forbinder melk med metthet, ikke disse rare matgreiene som må tygges og alt.

I tillegg er svært sultne barn hangry og irritable.  De vet at melk er nedroende og at brystet er trygt og koselig, og ønsker å regulere seg ned med melk og ikke ukjent mat.

En mett unge har ikke lyst på mat fordi magen er full.

Begge deler må respekteres. Har ungen akkurat hatt masse pupp like før middag er det kanske best å tilby mat en time senere, etter at de andre har spist om det er mulig. 

Husk: I morgen er en ny dag. Babyen er ikke nødt til å spise middag med dere akkurat idag.

Ikke overvelde barnet med for mye mat. Særlig for de aller yngste men også for noen av de eldre er det best å gi dem en, eller maks to biter om gangen. 

Mange babyer blir lett overveldet av alle matbitene.  Da «rydder» de ofte ved å kaste dem rundt seg el.l. i stedet for å spise.

Resirkulerer du mat fra gulvet? Det gjør iallfall jeg.  Samme kotelettbit kan vare et helt måltid for de minste..!

Spising er ikke en ting man er flink til, det er noe man gjør fordi man trenger mat for å bli mett.

Si gjerne «så flott at du fikk til å holde skjeen rett vei!».  

Men jeg velger å aldri si «så flink du er til å spise!» 

Spising skal ikke være noe man gjør for å gjøre andre fornøyd.  Å rose eller kjefte ved bordet gjør måltidssituasjonen stressende og kan gjøre at barnet vegrer seg for å sitte ved bordet.

Yngstemann har alltid vært småspist og ELSKET puppen til den ble skrudd av under lett tvang da han var godt over tre år.  Men han er frisk og rask og har ikke jernmangel. 

Storesøs derimot spiste som en hest fra hun var åtte måneder. 

Og: Livet går i faser og berg-og-dalbane med barn.  Begge våre barn har hatt faser hvor de i omtrent tre uker nesten utelukkende på melk og en matbit her og der, frem til omtrent to års alder. Noen ganger fikk de seks tenner på en gang og alt var vondt i munnen.  Andre ganger var det omgangssyke eller halsvondt. 

Barn er forskjellige. Prøv å akseptere at ditt barn velger det som er best for h*n.  De aller, aller fleste  barn vil spise fast føde og slutte med melken til slutt. 

Små barn er vare for endringer i tonefall og humør hos foreldrene. De er et speil av deg selv.  Er du irritabel kan barnet bli det også.  Prøv å holde deg rolig og ikke mas.

Litt eldre barn forstår veldig fort at mat er et maktmiddel.  De ser at mamma og pappa er fortvilte når de høylytt annonserer at noe er ekkelt. Ikke la deg lure til å gjøre måltidet til en kamparena.