Hopp til innholdet

«Barnet mitt er x måneder og spiser så lite. Hva skal jeg gjøre?!»

Vanlige spørsmål om småspisthet

Hva om barnet virker å spise veldig lite sammenliknet med de andre ungene i barselgruppa?

Et av de vanligste spørsmålene jeg får i innboksen er nemlig noe a la «barnet mitt er nå x måneder, men h*n spiser fremdeles nesten ingenting. Hva skal jeg gjøre?! Jeg har prøvd alt!»

Noen barn vil nesten ikke ta i maten, langt mindre putte den i munnen, mens andre er ekstremt glade i å slikke på ting… de bare svelger det liksom ikke.

Det er ikke rart foreldre blir bekymret.  Så la meg gå gjennom problemstillingen steg for steg.

De vanligste bekymringene

Er det grunn til å bekymre seg for næringsinntak når et barn helst bare vil ha melk? Får barnet i seg det det trenger?

Food is for fun

Hva betyr egentlig "mat er ett fett, helt til de er ett"? Er melk som hovednæring i 12 måneder mulig å få til på en god måte?

Hvordan oppmuntre

 Har du et barn som bare ikke er så interessert i mat? Hvordan kan du gi barnet lyst til å utforske fast føde?

Er det grunn
til bekymring?

Får barnet i seg nok mat..??

Kortsvar: JA, høyst sannsynlig. Få norske brystbarn sulter! BLW-barn sier fra når de er sultne og da får de pupp eller mat til de er mette.

Når folk beskriver hvorfor de er bekymret, er det ofte med tanke på barnets næringsinntak –får de i seg nok kalorier, vitaminer og mineraler?

For å vurdere dette tenker jeg det viktigste er å se på barnets allmenntilstand.  Er barnet friskt, utforskende, i sitt vante humør for det meste?  Har det våte og utbæsjede bleier som vanlig?

Hvis svaret på disse to spørsmålene er ja, får barnet antakelig i seg nok kalorier.  Svært få friske barn vil sulte seg selv.  

Vektøkning i seg selv er ingen nøyaktig indikator på matinntak, da barn flest blir mer bevegelige rundt 6 mnd og vektøkningen endrer seg pga. dette.

BLW-barn skal ha fri tilgang til melk, være det seg fra pupp eller flaske.  Selv om det virker som de dier i kort tid, er de på dette tidspunktet erfarne kalver og kan suge en pupp tørr på mindre enn fem minutter i noen tilfeller.  

Så er barnet sprekt så får det antakelig i seg nok kalorier.  Husk også at om du har litt mindre melk så er melken fetere og mer kalori-rik per dråpe, da barnet får tømt lageret til bunns hver gang, inkl. fløteskvetten på slutten.

Morsmelk inneholder alle næringsstoffer et barn trenger, bortsett fra jern og D-vitaminer.  Som gode nordmenn gir vi alle barna d-vitamindråper eller tran, ikke sant?  Bra!  

Er du bekymret for jernlageret, gå og sjekk det hos legen.  I morgen.  Husk at selv det å suge på en litt rosa biffstrimle gjør at barnet får i seg noe jern, og det er mye jern i f.eks. havregrøt og andre kornprodukt.  

For å booste inntaket maksimalt pleier jeg å gi et shot appelsinjuice til kornmåltidene.

Og:  Det er ikke absolutt null jern i morsmelk, det er litt, bare ikke nok.  Det er veldig lett biotilgjengelig jern, så barnet får max utbytte av det.

Noen har sagt at…

I tillegg er folk av og til bekymret fordi «noen» har sagt at barnet på x tidspunkt skal spise x antall fast føde per dag eller noe i den duren.  

Ikke hør på dem.  De har antakelig lest Gina Ford el.l., og deres tilnærming til det å være forelder er så forskjellig fra din at dere aldri vil være enige om noe som helst.  

Du har valgt å gi tøylene til barnet ditt, de har valgt å beholde dem selv.  Det kan være vanskelig å leve med for begge parter.  Prøv å møte andre som gjør BLW og finn støtte i dem.

Og noen barn *er* bare småspiste.  Noen voksne er det også.  Noen folk på kontoret mitt er dobbelt så svære som meg og spiser en kvart av hva jeg spiser til lunsj. Folk er forskjellige.  Det som var normalt for ditt første barn er kanskje ikke normalt for pipestilken som kommer etterpå.

Bottom line:  Sjekk jern og D-vitamininntak, ellers får friske og oppegående normale barn under ett år høyst sannsynlig det det trenger fra melk.  

Pass på å spise sunt og variert selv, for begges del.

Og for guds skyld slutt å kikke på sidemannen i barselgruppa eller høre på svigermor.  De gjør sin greie, du gjør din. 

Og din er bedre.  Synes jeg da, helt objektivt. Burde-tanker er gift for hverdagslykken.  Slutt med det, nå!  Jeg heier på deg!

"Food is for fun until they are one" -hva betyr det egentlig?

At man stoler på H-dir!

I retningslinjene til Helsedirektoratet står det at man skal *begynne* med tilleggskost når barnet er seks måneder.  Understreker: Begynne. 

De kaller det «tilleggskost» for en grunn. Fast føde skal være et supplement til barnets melk i begynnelsen, ikke en erstatning.  

I BLW får barnet selv bestemme overgangen.  Det er helt grunnleggende for BLW-ideen at det skjer i barnets eget tempo.

Noen barn elsker mat og kaster seg over det, andre elsker puppen.  Begge deler er OK. Få tenåringer lever på melk alene.

Slagordet betyr også at overgang til fast føde skal være en utforskning.  Det foregår gjennom lek.  

Se på barnet som håndterer maten: Det utforsker alt som blir spist og alt som ikke blir spist, med alle sanser. 

Noen barn vil ikke engang ta i mat. Men de ser ofte på maten, og de observerer andre som spiser.  

Det er som med alt annet, noen barn har fingrene inni stikk-kontakten så snart de kan krype, andre nøyer seg med å se på, men de lærer kanskje endel likevel.  

La maten være gøy.  Det er faktisk ikke en konkurranse om hvem som kan trappe ned på melken først.

At man stoler på barnet

BLW lar barnet tilvennes fast føde i sitt eget tempo. Det betyr at vi gir barnet sjansen til å stole på sin egen kropps signaler om metthet.  Føler barnet ikke for å spise mer, så har det kanskje, eller høyst sannsynlig, fått nok.  

Pass på å ikke lære barnet å ignorere disse signalene om metthet for å trygge din egen usikkerhet om hvorvidt det har spist «nok».

Til sist betyr «food is for fun»-mantraet at man stoler på at barnet tar til seg det som det har behov for, gitt et næringsrikt matutvalg.  

Det kan være vanskelig. Fra vi blir gravide blir vi faktisk konstant bombardert med beskjeder om at vi ikke vet nok, ikke kan nok, etc. til å mate barna våre

Men BLW-ideen er bygget om at barnet fra dag en har visst hva det trenger. Hver dagn siden fødselen har barnet ditt spist i sitt eget tempo til det selv er mett.  Stol på barnet ditt!  H*n holder på med det samme fremdeles, selv om det ikke har utviklet seg sånn som du så for deg. 

Noen barn kutter melkemåltid etter et par dager, andre lever nesten utelukkende på melk til de er omtrent ett år.  Man bør forsikre seg om at de ikke har jernmangel, men så lenge de ser ut til å vokse og har det bra så ville jeg personlig ikke vært bekymret.

Pass på å spise sunt og variert selv, for begges del.

Og for guds skyld slutt å kikke på sidemannen i barselgruppa eller høre på svigermor.  De gjør sin greie, du gjør din.

Jepp, det var så viktig at jeg sa det to ganger.

Hvordan kan jeg oppmuntre barnet mitt til å utforske maten jeg tilbyr?

Her er mine topp tips for et hyggelig måltid hvor barnet får lyst til å ta på, smake og kanskje spise.  Husk at det å lukte, slikke og holde også er en del av prosessen!  Dette innlegget handler om babyer. Er barnet over to år dreier det seg nok om normal neofobi. Les om det her!

Prøv først av alt: Øv på å tenke mindre på hvor mye barnet får i seg.  Erstatt «barnet mitt må spise mer»-tankene med «barnet mitt spiser når det er sultent».  Det kan være en vrien overgang, særlig om du er vant til å kontrollere barnets matinntak.  Den overgangen gjørn stor forskjell i seg selv. 

Men kanskje ditt barn er ekstra avvisende?  Du har prøvd å lage spesiell mat til barnet hver dag, leke fly med skjeen, sette iPaden på bordet for å distrahere mens du putter mat i munnen på babyen, og så videre. 

Det er ikke galt, men det er ikke kompatibelt med å la barnet ha full kontroll over hva det putter i seg.  Ikke har det særlig effekt heller.

Mest sannsynlig må du bare snakke med de andre rundt bordet og nyte din egen mat (som er likest mulig barnets, for da viser du jo at det er trygt!). Vips, en dag vil du snu deg og se en tom tallerken.  Jeg lover.

Noen *veldig få* barn er supersmakere. Ting er veldig overveldende smaksmessig for dem. Dette gjør dem skeptiske til mange matvarer.  Kanskje ditt barn er slik. 

Noe vanligere er det at babyen rett og slett er følsom for taktile sanseinntrykk. Dette gjør at det tar lang tid å bli vant til å ha noe annet enn puppen i munnen, for ikke å snakke om å svelge det. Slike barn vil være forsiktige når de putter ting i munnen, også mat.

Andre igjen er bare litt forsiktige av seg, sånn av personlighet generelt. Dette speiler seg selvsagt også i villighet til å smake nye matvarer. Det kan da ta lenger før barnet føler seg trygg nok på det nye til faktisk å smake.

Å forstå hvorfor barnet handler som det gjør kan hjelpe oss voksne å være mer tålmodige ved bordet.

Det beste du kan gjøre med en veldig selektiv baby vil jeg si er å spise veldig variert selv -spis maten du vil barnet skal like, så kommer smaken ut i morsmelken. Drikk noen kopper kanelte eller spis litt hot chili eller hvitløk, og lukt på melken dagen etter, så finner du ut at de får smakt på veldig mye bare gjennom melken.

Husk at det tar i gjennomsnitt 18 eksponeringer før et barn aksepterer en ny smak eller matvare. 

Ikke la være å presentere ting du ikke tror at barnet kommer til å spise.  Den raskeste måten å få barnet til å spise «vanlig» mat er å demonstrere matvaren jevnlig.  Plutselig en dag går det ned.

Barns preferanser varierer omtrent fra time til time når de er små. Det som var urk i går kan bli en favoritt neste uke.  Skriv gjerne en inspirasjonsliste til deg selv på kjøleskapet så du varierer selv om barnet avviser det meste.

Og husk: Food is for fun… spises ikke middagen tar ungen det igjen ved brystet senere.

Noen barn får «prestasjonsangst» og vil ikke spise når noen sitter og ser maten i dem, forståelig nok. Andre blir veldig fort distraherte av andre ved bordet.  Prøv å la babyen være «i fred» ved bordet.  Instruer eldre søsken til ikke å kommentere hva babyen gjør.

Ta oppvasken i mens eller rydd litt på kjøkkenet –man må aldri forlate barnet med mat, men man kan holde et øye med dem på en meter eller to avstand.

Barn har lange antenner.  De merker om du er anspent ved måltidene. 
 
Hvis noen du stolte på hadde virket stresset og nervøse over noe som lå foran deg på tallerkene, ville du puttet det i munnen? Probably not.  Ta noen dype pust og se at barnet ordner opp selv, akkurat som med ammingen.

 

En supersulten unge vil ofte ha melk, fordi det forbinder melk med metthet, ikke disse rare matgreiene som må tygges og alt.

I tillegg er svært sultne barn hangry og irritable.  De vet at melk er nedroende og at brystet er trygt og koselig, og ønsker å regulere seg ned med melk og ikke ukjent mat.

En mett unge har ikke lyst på mat fordi magen er full.

Begge deler må respekteres. Har ungen akkurat hatt masse pupp like før middag er det kanske best å tilby mat en time senere, etter at de andre har spist om det er mulig. 

Husk: I morgen er en ny dag. Babyen er ikke nødt til å spise middag med dere akkurat idag.

Ikke overvelde barnet med for mye mat. Særlig for de aller yngste men også for noen av de eldre er det best å gi dem en, eller maks to biter om gangen. 

Mange babyer blir lett overveldet av alle matbitene.  Da «rydder» de ofte ved å kaste dem rundt seg el.l. i stedet for å spise.

Resirkulerer du mat fra gulvet? Det gjør iallfall jeg.  Samme kotelettbit kan vare et helt måltid for de minste..!

Spising er ikke en ting man er flink til, det er noe man gjør fordi man trenger mat for å bli mett.

Si gjerne «så flott at du fikk til å holde skjeen rett vei!».  

Men jeg velger å aldri si «så flink du er til å spise!» 

Spising skal ikke være noe man gjør for å gjøre andre fornøyd.  Å rose eller kjefte ved bordet gjør måltidssituasjonen stressende og kan gjøre at barnet vegrer seg for å sitte ved bordet.

Yngstemann har alltid vært småspist og ELSKET puppen til den ble skrudd av under lett tvang da han var godt over tre år.  Men han er frisk og rask og har ikke jernmangel. 

Storesøs derimot spiste som en hest fra hun var åtte måneder. 

Og: Livet går i faser og berg-og-dalbane med barn.  Begge våre barn har hatt faser hvor de i omtrent tre uker nesten utelukkende på melk og en matbit her og der, frem til omtrent to års alder. Noen ganger fikk de seks tenner på en gang og alt var vondt i munnen.  Andre ganger var det omgangssyke eller halsvondt. 

Barn er forskjellige. Prøv å akseptere at ditt barn velger det som er best for h*n.  De aller, aller fleste  barn vil spise fast føde og slutte med melken til slutt. 

Små barn er vare for endringer i tonefall og humør hos foreldrene. De er et speil av deg selv.  Er du irritabel kan barnet bli det også.  Prøv å holde deg rolig og ikke mas.

Litt eldre barn forstår veldig fort at mat er et maktmiddel.  De ser at mamma og pappa er fortvilte når de høylytt annonserer at noe er ekkelt. Ikke la deg lure til å gjøre måltidet til en kamparena.

BLW er laget for å omgå dette problemet -barnet bestemmer selv.  Blir det spist, så blir det spist.  Blir det ikke spist vil barnet dekke næringsbehovet sitt med melk.  Og ja, det gjelder selv om de er 8, 10 og 12 måneder.

Har du hatt mye glede av siden og ønsker å bidra til at den kan fortsette?

Det koster noen tusenlapper i året å drifte den, så jeg setter stor pris på alle bidrag.

Doner 49 kr her 🙂

Happy BLW-ing 😀

Hilsen Trylle